6 Merknader til lovforslaget

6.1 Endringer i universitets- og høyskoleloven

Til § 3-1

Andre, tredje og fjerde ledd er nytt. Nåværende andre ledd blir nytt femte ledd.

I andre, tredje og fjerde ledd er det fastsatt hva som er grunnvilkåret for å bli akkreditert som henholdsvis universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. At det er «grunnvilkår» betyr at vilkårene i loven ikke er de eneste vilkårene for akkreditering. De øvrige vilkårene for akkreditering som universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole er fastsatt i forskrift med hjemmel i loven § 3-2 fjerde ledd. De øvrige vilkårene er i dag regulert i universitets- og høyskoleforskriften §§ 1-1 til 1-4.

Det følger av andre ledd første punktum at institusjonen må ha rett til å tildele «minst én doktorgrad alene» for å få akkreditering som universitet. Vilkåret innebærer at institusjonen må ha selvstendig rett til å gi minst én doktorgrad.

Det følger av andre ledd andre punktum at doktorgrader som institusjonen selv tilbyr, inkludert fellesgrader, skal dekke «vesentlige deler» av institusjonens faglige virksomhet. Det innebærer at studietilbudene ved institusjonen normalt skal ha en overbygning i en doktorgrad. I tillegg skal de fleste studentene være tilknyttet studietilbud innenfor doktorgradsområdene. En institusjon kan likevel ha noen studietilbud som ligger utenfor hovedprofilen, som for eksempel er etablert som svar på lokal etterspørsel. Det er også fortsatt mulig å bygge opp et nytt fagområde, ved å starte med å akkreditere et bachelorprogram, bygge på med et mastergradsprogram og til slutt sikre den vitenskapelige kulturen i det nye fagområdet med et doktorgradsprogram. Det vil være opp til NOKUT og deres sakkyndige komité å vurdere om kravet til doktorgradsutdanning som dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet, er oppfylt.

Med «fellesgrader» i andre ledd andre punktum menes grad som tildeles på grunnlag av et felles studietilbud mellom to eller flere institusjoner, og som det gis ett felles vitnemål for. Hvis institusjonen har selvstendig doktorgradsrett på minst ett doktorgradsområde, kan fellesgrader med andre institusjoner tas med når det skal vurderes om institusjonens doktorgradsprogram dekker vesentlige deler av den faglige virksomheten. Et vilkår er at søkerinstitusjonen må være en likeverdig partner i fellesgraden. Med likeverdig partner menes at det tydelig framgår av avtalen om fellesgrad at institusjonene som samarbeider om fellesgraden, blant annet er ansvarlige for omtrent like mange studiepoeng i programmet.

For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole er det i tredje ledd første punktum krav om at institusjonen skal ha en «tydelig faglig profil». Hva som vil være en tydelig faglig profil, må ses i sammenheng med kravet i andre punktum og kravet i universitets- og høyskoleforskriften § 1-3 tredje ledd om at en vitenskapelig høyskole kan tilby flere doktorgradsstudier hvis disse er komplementære. Institusjonen skal ha rett til å tildele minst én doktorgrad alene.

I tredje ledd andre punktum kreves det at en «vesentlig del» av institusjonenes studietilbud, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være innenfor doktorgradenes faglige område. Dette kravet understøtter kravet i første punktum om at institusjonen må ha en tydelig faglig profil. Institusjonen kan ha noen studietilbud, eller noe forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid eller faglige utviklingsarbeid som er utenfor institusjonens profil, så lenge kravet til tydelig profil fremdeles er opprettholdt.

Det følger av fjerde ledd at institusjonen må ha akkreditering for minst ett studietilbud som gir rett til å tildele en bachelorgrad alene for å kunne få akkreditering som høyskole.

Endringene er omtalt i punkt 2.4.

Til § 3-4

I fjerde ledd er det lagt til et tillegg som gir departementet hjemmel til å trekke tilbake institusjonenes selvakkrediteringsmyndighet etter § 3-4 andre og tredje ledd dersom NOKUT har trukket tilbake akkrediteringen av institusjonen på grunn av manglende oppfyllelse av standardene og kriteriene for akkreditering som er fastsatt i eller med hjemmel i §§ 3-1 til 3-4. NOKUTs hjemmel til å trekke tilbake akkrediteringen av en institusjon ved manglende oppfyllelse av standardene og kriteriene for akkreditering er regulert i § 3-6 femte ledd. NOKUTs tilbaketrekking av en institusjonsakkreditering som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, innebærer ikke automatisk at institusjonens selvakkrediteringsmyndighet bortfaller. I slike tilfeller kan Kongen med hjemmel i § 3-1 første ledd avgjøre at en institusjon ikke lenger skal tilhøre den institusjonskategorien akkrediteringen gjelder for. I så fall vil også institusjonens akkrediteringsmyndighet bortfalle, jf. § 3-4. Dersom institusjonen får beholde tilhørighet til institusjonskategorien, beholder institusjonen også sin selvakkrediteringsmyndighet med mindre departementet fatter vedtak om tilbaketrekking av institusjonens selvakkrediteringsmyndighet. Konsekvensen av at en institusjon mister myndigheten til å akkreditere egne studietilbud, er at institusjonen må søke NOKUT om akkreditering av nye studietilbud.

I første leddsetning i fjerde ledd er det også en mindre omformulering slik at det blir tydeligere at departementets adgang til å trekke tilbake en institusjons selvakkrediteringsmyndighet i tilfeller der en institusjon ikke tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring, forutsetter at NOKUT har fattet vedtak om at institusjonen ikke har et tilfredsstillende kvalitetsarbeid. Dette er i samsvar med gjeldende rett, jf. særmerknaden til § 3-4 fjerde ledd i Prop. 126 L (2022–2023) punkt 23, men kommer ikke fram av nåværende ordlyd.

Endringen er omtalt i punkt 2.4.5.5.

Til § 3-10

I første ledd første punktum er det gjort en mindre språklig retting for å få tydeligere fram at vilkåret for å bruke en beskyttet tittel er at foreligger et godkjenningsvedtak om at utdanningen er faglig jevngod.

Nytt første ledd tredje punktum gir departementet hjemmel til å videreføre dagens forskriftsregulering av hvilke titler som er beskyttet etter forbudet mot å misbruke titler som gir inntrykk av å være av samme karakter som, eller som kan forveksles med, titlene etter §§ 3-7 til 3-9. Forskriftshjemmelen kan brukes for å fastsette i forskrift hvilke tidligere gradstitler som er beskyttet. Hvilke grader institusjonene kan tilby og hvilken tittel de gir rett til, kan fastsettes med hjemmel i uhl. § 3-8 første ledd.

Endringen er omtalt i punkt 2.7.1.

Til § 4-4

Det er presisert i første ledd at medlemmene til institusjonens styre kan velges eller oppnevnes for inntil fire år og at medlem fra studentgruppen velges for inntil ett år. Formuleringen innebærer at begrensningen i oppnevningstid er en maksgrense slik at det er anledning til å oppnevne og velge medlemmer i kortere perioder enn loven angir, f.eks. ved suppleringsoppnevninger.

I femte ledd første punktum er det gjort noen språklige justeringer og en presisering om at et styremedlem som har hatt vervet sammenhengende i åtte år ved begynnelsen av en periode, ikke kan gjenvelges eller gjenoppnevnes til styret innenfor samme gruppe. At begrensningen bare gjelder innenfor samme gruppe betyr f.eks. at en person som har fungert som styremedlem i kraft av å være studentrepresentant, kan velges som ansattrepresentant eller oppnevnes som eksternt styremedlem selv om vedkommende på det tidspunktet har fungert sammenhengende i vervet i åtte år.

Femte ledd nytt andre punktum innebærer at hvis et styremedlem har hatt vervet sammenhengende i åtte år, så er dette ikke til hinder for at vedkommende oppnevnes eller utpekes som styreleder.

I sjette ledd er det gjort en språklig endring ved at «valgkrets» er erstattet med «gruppe». Endringen er gjort fordi ikke alle medlemmene til styret velges og at «valgkrets» derfor er litt upresist. Endringen har ikke innholdsmessig betydning.

Endringene er omtalt i punkt 2.5.

Til § 7-4

Andre, tredje og fjerde ledd er opphevet.

Endringen er omtalt i punkt 2.3.

Til § 7-7

Nytt tredje ledd gir institusjonene myndighet til å ansette i ekstraerverv uten utlysing når særlige grunner tilsier det.

At myndigheten er gitt til «institusjonene» vil si at styret ved en institusjon kan velge å selv behandle ansettelser i ekstraerverv uten utlysing, eller delegere myndigheten i slike saker til andre ansettelsesorganer ved institusjonen. Til sammenligning gjelder unntaket i § 7-8 første ledd om ansettelser i andre undervisnings- og forskningsstillinger uten utlysing bare for styret selv, og myndigheten kan ikke delegeres.

Angivelsen av hva som regnes som særlige grunner, er det samme som i § 7-8 første ledd, se særmerknad til § 7-8 i Prop. 126 L (2022–2023). En særlig grunn kan for eksempel være at det på et spesielt eller smalt fagfelt vurderes å bare være én aktuell kandidat som fyller en spesifikk kompetanse det er behov for ved institusjonen for å tilby undervisning eller forskning av høy kvalitet.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

Endringen er omtalt i punkt 2.2.

Til § 8-1

Sjette ledd nytt første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om opptak til mastergradsstudier. Forskriftshjemmelen omfatter mastergradsstudier og erfaringsbaserte mastergradsstudier. Forskriftshjemmelen må ses i sammenheng med § 8-5 første ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om samordning av opptaket, men hjemmelen kan også brukes til å fastsette krav til opptak som ikke er samordnet. Forskriftshjemmelen omfatter både prosessuelle og materielle krav.

Sjette ledd andre punktum viderefører nåværende § 8-1 sjette ledd med en endring ved at «høyere grads studier» erstattes med «mastergradsstudier». Endringen har ingen innholdsmessig betydning da nåværende hjemmel i praksis bare gjelder for mastergradsstudier. Andre høyere grads studier er grunnutdanninger, og opptakskrav til slike studier er regulert med hjemmel i andre til femte ledd. Kravene som fastsettes av den enkelte institusjonen, må ligge innenfor rammen av de nasjonale reglene som departementet eventuelt fastsetter etter sjette ledd første punktum, samt andre nasjonale opptakskrav som er fastsatt i forskrift.

Endringen er omtalt i punkt 2.7.2.

Til § 11-9

Henvisningen i sjette ledd er rettet slik at den ikke viser til § 11-9, men § 11-8 hvor studenters rett til begrunnelse er regulert. Endringen er omtalt i punkt 2.7.4.

Til § 11-10

Henvisningene i første ledd andre punktum er rettet slik at det vises til de riktige paragrafene. Begrunnelse for klage er regulert i uhl. § 11-8, ikke § 11-9, mens klage på formelle feil er regulert i § 11-9, ikke § 11-8. Endringen er omtalt i punkt 2.7.4.

Til § 11-12

Andre ledd nytt andre punktum gir departementet hjemmel til å gjøre unntak fra tilknytningskravet på 60 studiepoeng i første punktum. Endringen er omtalt i punkt 2.7.3.

Til § 12-2

Formuleringen i første ledd første punktum er endret slik at politiattesten kan kreves framlagt både ved opptak og underveis i studiet. Endringen er omtalt i punkt 2.7.4.

Til § 16-4

Det er gjort endringer i reglene for valg og oppnevning av medlemmer til NOKUTs styre. Det er også gjort flere språklige endringer for å skille tydeligere mellom valg og oppnevning av ulike medlemmer, og en omstrukturering av paragrafen.

Første ledd er videreført, men er bygget ut med et nytt andre punktum, som viderefører den delen av nåværende andre ledd første punktum som sier at styret skal bestå av ni medlemmer.

I andre ledd samles reguleringene om valg av ansattrepresentant. Første punktum viderefører delvis nåværende andre ledd tredje punktum, men sier at de ansatte i NOKUT skal velge den som skal være deres representant. Dette er en endring og innebærer at ansattrepresentanten ikke lenger skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet.

I tredje ledd første punktum presiseres det at styrets øvrige medlemmer inkludert leder oppnevnes av departementet.

Tredje ledd andre punktum viderefører nåværende andre ledd andre punktum, men med en endring som innebærer at det ikke lenger er et krav om at studentrepresentantene i styret må være aktive studenter, men at det må være personer som representerer studentene.

Tredje ledd tredje punktum innebærer at departementet vil være bundet av organisasjonenes forslag, slik at departementet må oppnevne studentrepresentanter blant kandidatene som organisasjonene foreslår. I samsvar med forskrift om representasjon av begge kjønn i statlige utvalg, styrer, råd, delegasjoner m.v. § 3 legger departementet opp til at de nasjonale studentorganisasjonene må foreslå dobbelt så mange kandidater som trengs (det vil si to hver), og ett av hvert kjønn, slik at departementet kan ivareta likestillings- og diskrimineringsloven § 28 ved oppnevningen. Departementet vil kunne velge blant de som foreslås, og ta hensyn til både kjønn, geografisk tilknytning mv. ved oppnevningen. Departementet kan fastsette krav til kandidater som kan foreslås fra organisasjonene, og departementet kan også innhente forslag til flere kandidater enn to dersom det er behov for det. Dersom departementet ikke mottar forslag fra de nasjonale studentorganisasjonene innen en fastsatt frist, kan departementet finne en annen egnet måte å oppnevne studentrepresentanter på. Fristen må være rimelig. En annen egnet måte kan for eksempel være å innhente forslag fra lokale studentdemokratier.

I fjerde ledd er det presisert at oppnevnings- og valgperiodene er «inntil» to og fire år. Formuleringen innebærer at begrensning i oppnevningstid er en maksgrense, slik at det er anledning til å oppnevne og velge medlemmer i kortere perioder, for eksempel ved suppleringer dersom et medlem må fratre midt i en periode.

Det følger av fjerde ledd fjerde punktum at kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg. Det vil si at studentrepresentanter og de øvrige medlemmene, skal regnes hver for seg, slik at reglene om kjønnssammensetning må oppfylles for begge gruppene. Medlemmer og varamedlemmer innenfor de to gruppen skal også regnes hver for seg, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 28 andre ledd. Med «de øvrige medlemmene» siktes det til medlemmene som oppnevnes av departementet jf. tredje ledd. Ansattrepresentanten velges av og blant de ansatte, og kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 gjelder dermed ikke.

Endringen er omtalt i punkt 2.6.

6.2 Endringer i fagskoleloven

Til § 28 b

Paragrafen viderefører i stor grad nåværende § 14 a med enkelte presiseringer og mindre endringer.

Første ledd viderefører nåværende § 14 a første ledd med de endringene som ble vedtatt i lovvedtak 61 (2023–2024).

I andre ledd første punktum videreføres nåværende § 14 a andre ledd første punktum med noen mindre språklige endringer. I tillegg er det lagt til en leddsetning som presiserer at studentombudet skal bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor fagskolen. Formålet med studentombudets arbeid er i all hovedsak å bidra til at studentenes rettigheter og plikter ivaretas av fagskolen på en best mulig måte. Dette skal skje gjennom råd og hjelp i saker som er knyttet til studentenes studiesituasjon, men likevel ikke slik at studentombudet fungerer som en partsrepresentant for studentene overfor fagskolen i enkeltsaker. Det nasjonale studentombudet for fagskolestudentene kan gjennomføre noe annet arbeid, så lenge det ikke kommer i strid med studentombudets rolle eller går på bekostning av hovedoppgaven, som er å bistå enkeltstudenter.

Andre ledd andre punktum viderefører nåværende § 14 a andre ledd andre punktum.

I andre ledd tredje punktum er det presisert at studentombudet selv kan bestemme om det skal bistå en student i en sak. Det klare utgangspunktet er fremdeles at studentombudet skal gi studenter råd og hjelp i saker som er knyttet til studiesituasjonen, men presiseringen tydeliggjør at det kan være tilfeller hvor studentombudet kan gi begrenset eller ingen bistand. Det kan være ulike årsaker til at det er aktuelt, for eksempel dersom saken faller utenfor studentombudets mandat.

Tredje ledd er nytt sammenlignet med nåværende § 14 a og presiserer at studentombudet ikke selv har myndighet til å avgjøre saker. Studentombudet skal primært veilede studentene og har ingen beslutningsmyndighet til å avgjøre saker ombudet involveres i. Studentombudet fatter ikke vedtak i enkeltsaker.

Fjerde og femte ledd viderefører nåværende § 14 a tredje og fjerde ledd.

Endringene er omtalt i punkt 3.

6.3 Endringer i studentsamskipnadsloven

Til § 7

Paragrafen viderefører nåværende § 7 med enkelte endringer som følge av endringer i regnskapsloven.

I andre ledd er henvisningen til regnskapsloven oppdatert som følge av endringer i regnskapsloven.

I tredje ledd er «årsmeldingen» rettet til «årsberetningen».

Endringene er omtalt i punkt 4.