Statens arkitekturpris – statens pris for god arkitektur i våre omgivelser

Vedtatt mai 2025.

Statens pris for god arkitektur deles ut årlig av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Formål med prisen

Formålet med statens arkitekturpris er å fremheve forbilder som viser kvalitet i by- og bomiljøer, og utmerker seg med god arkitektur, stedegen byggeskikk, bærekraftige og varige løsninger, og bidrar til gjenbruk gjennom fortetting og/eller transformasjon.

Definisjon av arkitektur

Arkitektur omfatter i vid forstand alle menneskeskapte omgivelser, både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, og om helheten i byer, tettsteder og bylandskap.

Kriterier for utvelgelse av vinner

FNs bærekraftmål skal legges til grunn for arkitekturprisen. Alle tre dimensjoner ved bærekraftbegrepet skal tillegges vekt; økonomisk, sosial og miljømessig.

Nominerte prosjekter må oppfylle så mange som mulig av følgende kriterier:

Bidrar til å øke kvaliteten i by- og bomiljøer

• Holdbare løsninger
• Gode visuelle kvaliteter
• God stedstilpasning
• Lav energi og ressursbruk
• Ivaretar naturverdier
• Skaper fellesløsninger for beboere og nabolag

Kommunal- og distriktsdepartementet fastsetter årlig tema for prisen. Prosjekter som blir foreslått til prisen må ha blitt ferdigstilt i løpet av de 5 siste årene.

Forslagsrett

Det er åpen forslagsrett for prisen. Alle kan foreslå kandidater, og det er mulig å foreslå egne bygg og prosjekter. Forslag og nominasjoner sendes inn på Kommunalog distriktsdepartementets nettside.

Jury

Kommunal- og distriktsdepartementet oppnevner en fagjury og juryens leder. Juryens funksjonstid er fire år.

Utvelgelse av nominerte og vinner

Etter en grovsortering sender Kommunal- og distriktsdepartementet en liste over nominerte til fagjuryen. Juryen velger inntil 3 prosjekter som går videre til en finalerunde. Juryen står fritt til å velge finalister etter en vurdering basert på prisens statutter, og årlige tildelingskriterier.

Juryen besøker de tre finalistene før de bestemmer seg for en vinner. Juryen skal gi en skriftlig begrunnelse for de nominerte stedene/byggene som kom til finalerunden. Juryens innstilling oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet, som står for utdeling av prisen.

Tildeling

Arkitekturprisen deles ut årlig. Vinneren av prisen mottar en plakett. De øvrige to beste prosjekter vil få en mindre plakett. I tillegg vil vinneren bli løftet fram som forbilde for god byggkvalitet, både i mediene og i ulike fagfora. Departementet kan gi hedrende omtale og diplom til nominerte kandidater som utmerker seg.

Endring av statutter

Statuttene kan endres etter vedtak i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En jury vil vurdere nominasjonene og kåre en vinner.

Juryen består av represenentanter fra departemntenes virkemiddelapparat innen arkitektur, stedsutviking og boligbygging:

• Sivilarkitekt Ingerid Helsing Almaas, juryleder, fra DOGA
• Oddvin Farestveit, sivilarkiitekt , DIBK
• Arkitekt Marina Gorruso, Husbanken.
• Sivilarktiekt Markus Oppedal Jacobsen, Statsbygg
• Arkitekt Anette Morvik Robberstad, Riksantikvaren

Ingerid Helsing Almaas

Ingerid Helsing Almaas (f.1965) er sivilarkitekt MNAL og seniorrådgiver på DOGA (Design og arkitektur Norge), en del av det statlige virkemiddelapparatet for innovasjon. Hun er utdannet i Storbritannia med diplom fra Oxford Brookes University og Architectural Association School of Architecture, og har bred praksis innenfor arkitektfaget, som både underviser og sensor, rådgiver, skribent og kritiker i tillegg til byggepraksis, både i Norge og internasjonalt. Ingerid har arkitektpraksis med både nybygg og rehabiliteringsprosjekter, hun var redaktør for tidsskriftet Arkitektur fra 2004-2017, og har forelest bredt om norsk samtidsarkitektur – fra Kirkenes til New Zealand. Ingerid har også en mastergrad i systemorientert design fra AHO fra 2024, som ser på produksjonen av arkitektur. Nå er hun fagansvarlig for DOGAs satsingsområde Tidligfase arkitektur, som ser på muligheter for økt innovasjon i byggeprosjekter, og samfunnseffekten av de bygde omgivelsene.

Oddvin Farestveit  

Oddvin Farestveit (f.1967) er sivilarkitekt MNAL og seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med særskilt ansvar for fagfeltet universell utforming. DiBK forvalter, informerer og veileder om det byggtekniske regelverket for å realisere bygningspolitikken. 

Oddvin er utdannet ved NTH (-93) i Trondheim og har senere undervist ved NTNU. Han har bred erfaring, fra design av digitale brukergrensesnitt til ansvar som disiplinleder for prosjektering av sykehus. Oddvin har opparbeidet variert erfaring fra privat arkitektpraksis, fra kommune, fra entreprenør og fra statlige virksomheter. For tiden jobber han med regelverksutvikling i byggteknisk forskrift (TEK17), med standardisering og med digitalisering av regelverk for implementering i digitale prosjekteringsverktøy og prosesser.

Marina Gorruso

Marina Gorruso (f. 1976) født og oppvokst i Italia, og flyttet til Norge i 2012. Hun er utdannet sivilarkitekt fra Italia, med en bred mastergrad i arkitektur som omfatter blant annet jus, taksering, ingeniørfag, urbanisme, og byplanlegging.  Ansatt i Husbanken fra 2015, med hovedvekt på vurdering av bolig- og bygningskvaliteter i prosjekter som søker finansiering i Husbanken. Marina har revidert veiledere, retningslinjer og kravspesifikasjoner. I porteføljen er også utviklingsarbeid og arkitektfaglige vurderinger for å sikre at prosjektene oppfyller krav til lokalisering og utforming i gjeldende regelverk. I Bergen jobbet Marina i Arkitektgruppen Cubus AS. I Italia arbeidet Marina i syv år som sivilarkitekt, fire av dem som selvstendig yrkesutøver. Da jobbet hun mest med renovering/oppgradering av eksisterende bygg, noe som ga henne bred erfaring med byggesaker, revidering av tegninger, kvalitetskontroll av prosjektdokumenter. Hun var også fagkonsulent i offentlig sektor for kommuner og domstoler

Markus Oppedal Jacobsen  

Markus Oppedal Jacobsen (f. 1999) er sivilarkitekt MNAL og rådgiver i avdeling for Rådgivning og tidligfase i Statsbygg. Han fullførte en integrert mastergrad i arkitektur ved NTNU i Trondheim sommeren 2024, med fordypning i transformasjon, bygningsvern og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Markus er opptatt av helhetlig arkitektur, med særlig vekt på varig og riktig materialbruk, god byggeskikk, estetiske kvaliteter og tilpasning til sted og kontekst. I seksjon for Arkitektur og arealutvikling i Statsbygg arbeider han tett med både brukere og tekniske fag for å utvikle gode beslutningsgrunnlag for prosjekter i tidligfase.

Anette Morvik Robberstad 

Anette Morvik Robberstad (f. 1989) er arkitekt og seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Direktoratet for kulturmiljøforvaltning. Hun har en master i arkitektur fra NTNU i Trondheim (2018), med fokus på by- og stedsutvikling, ombruk og transformasjon, og medvirkning som metode i arealplanlegging. Før Riksantikvaren, jobbet hun som prosjekterende arkitekt, og har også erfaring som fotograf. I seksjon for arealplanlegging og miljø hos Riksantikvaren har Anette ansvar innenfor Riksantikvarens arbeid med by- og stedsutvikling og Riksantikvarens bystrategi. Hun har også fagansvar innenfor arbeidet med den nasjonale bevaringsstrategien for bygder og byer, og drifter Byantikvarnettverket. Anette har stor interesse for ombruk av bygg for å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen, og er engasjert i Riksantikvarens klimaarbeid og veiledning innen ROS for kulturmiljø. Ellers holder hun foredrag om by- og stedsutvikling med kulturmiljøverdier som ressurs i arealplanleggingen.