CBAM

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 16. mai 2023.

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism), Regulation (EU) 2023/956, er EUs regelverk for karbonprisjustering på import av bestemte varer til EU. CBAM er en del av pakken «Klar for 55» som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 pst. utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990. Regjeringen går inn for at CBAM skal innføres i Norge fra 2027.

Arbeidet med felles utkast til EØS-komitébeslutning om innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen er godt i gang. Samarbeidet mellom EØS/EFTA-landene og Europakommisjonen (Kommisjonen) fungerer godt og preges av god fremdrift og gjensidig forståelse.

Miljødirektoratet er hovedansvarlig for CBAM-forordningen og vil ha en koordinerende rolle i forvaltningen. Skatteetaten er ansvarlig for autorisering av importører og innkreving av overtredelsesgebyr, samtidig som Tolletaten vil utføre kontroll av varer på grensen, i henhold til forordningen.

Sammendrag av innhold

Formål (artikkel 1)

Formålet er å hindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til et land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp.

Omfang (artikkel 2 og vedlegg 1-3)

Mekanismen skal gjelde ved import av varene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen til EUs tollunion, se forordningens vedlegg 1 og 2. Mekanismen omfatter ikke varer med opprinnelse i Island, Liechtenstein, Sveits og Norge, se forordningens vedlegg 3. Det innebærer at eksport av CBAM-varer med norsk opprinnelse fra Norge til EU ikke vil underlegges bestemmelsene i forordningen.

CBAM-deklaranter og årlig CBAM-erklæring  (artikkel 4, 5, 6, 9)

Den som importerer CBAM-varer til EUs indre marked må være autorisert som deklarant av en ansvarlig myndighet og registrert i CBAM-registeret. Enhver virksomhet som er etablert i et medlemsland kan søke om autorisasjon som deklarant. Virksomheter kan benytte seg av en indirekte representant. Det gjelder også virksomheter som ikke er etablert i et medlemsland. Representanten må da være autorisert som deklarant. Søknader om autorisasjon som deklarant skal leveres gjennom det sentrale CBAM-registeret, se EØS-notat om forordning (EU) 2024/3210 CBAM-registeret. Søknaden skal inneholde sentrale opplysninger om virksomheten som skal autoriseres, og dets virke, samt erklæringer om at virksomheten driver seriøst og hvor mye av de ulike CBAM-varene som er planlagt å importere i inneværende og påfølgende år.

Innen 31. mai hvert kalenderår skal deklaranter levere en erklæring for foregående år. Erklæringen skal inneholde mengden importerte varer i det aktuelle året (målt i megawattimer for elektrisitet og tonn for øvrige varer), utslipp fra produksjonen av varene målt i tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e), og antall CBAM-sertifikater som skal leveres for disse utslippene. Erklæringen skal også inneholde en kopi av verifikasjonsrapporten som er utstedt av en akkreditert verifikatør.

Deklaranten skal også levere inn mengden sertifikater som fremgår av deklarasjonen innen 31. mai og må påse at den har et tilstrekkelig antall sertifikater på sin konto i CBAM-registeret. Kommisjonen vil så fjerne den deklarerte mengden sertifikater.

I den årlige erklæringen kan deklaranten kreve et fratrekk i antall sertifikater som skal overleveres for å ta høyde for den eventuelle karbonprisen betalt i produksjonslandet. Reduksjonen kan bare kreves dersom produsenten i realiteten har betalt denne prisen. Det vil si at det skal korrigeres for ev. rabatter eller andre former for kompensasjon som har bidratt til å redusere karbonprisen. Deklaranten må dokumentere karbonprisen og ev. rabatter, og dokumentasjonen må verifiseres av en akkreditert verifiktør. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fire år etter året da deklarasjonen ble, eller skulle ha blitt, levert.

Beregning og verifikasjon av utslipp fra produksjon av CBAM-varer (artikkel 7, 8, 18 og vedlegg 4 og 5)

Det kreves kjøp av sertifikater for direkte utslipp fra produksjonen av CBAM-varer. For sement og gjødsel kreves det imidlertid også sertifikater for indirekte utslipp, altså utslipp fra produksjon av elektrisiteten som brukes i produksjonen.

Beregning av indirekte utslipp kan skje på tre måter: i) gjennomsnittlig utslippsintensitet i EU, ii) utslippsintensitet i opprinnelseslandet eller iii) utslippsintensitet fra den prisdefinerende produksjonsmetoden i opprinnelseslandet. Kommisjonen bestemmer hvilken metode som skal brukes.

Ved beregning av utslipp skilles det mellom enkle og komplekse varer (“simple/complex goods”, se vedlegg 4). Enkle varer er produkter der innsatsfaktorerene ikke har egne utslipp. Det betyr ikke at produksjonen er utslippsfri, men at innsatsfaktorene i seg selv ikke bidrar med utslipp. For slike varer beregnes utslipp som antall tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) per tonn produsert vare, ved å dele totale utslipp i en periode på mengden produsert vare i samme periode.

Komplekse varer inneholder innsatsfaktorer som har egne utslipp fra sin produksjon. Disse utslippene må også inkluderes når de totale utslippene fra produksjon av CBAM-varen beregnes. Utslippsfaktoren oppgis fortsatt i CO₂e per tonn vare, men beregningen blir mer omfattende. Kommisjonen vil fastsette hvilke varer som regnes som enkle eller komplekse.

Dersom det ikke er mulig å beregne faktiske utslipp for en importert vare, skal det brukes en standardfaktor. Denne fastsettes av Kommisjonen og tilsvarer gjennomsnittlig utslippsfaktor i opprinnelseslandet, men med et tillegg for å «sikre mekanismens miljømessige integritet».

For import av elektrisitet gjelder egne regler. Hovedregelen at det skal benyttes standardfaktorer basert på data fra produksjonsområdet. Hvis slike data ikke finnes, brukes EU-gjennomsnitt for å fastsette en standardfaktor. I noen tilfeller kan importører av elektrisk kraft bruke faktiske utslipp fra produksjonsanlegget.

Deklaranter er pålagt å oppbevare dokumentasjon av utslippsberegningene i minst fire år etter en deklarasjon. Deklaranten må også påse at mengden utslipp som deklareres, er verifisert av en akkreditert verifikatør. Det arbeides også for å harmonisere verifikasjonsprosessene for CBAM med prosessene for verifisering i kvotesystemet, slik at akkrediterte verifikatører for en gitt gruppe aktiviteter også kan verifisere samme aktivitet under CBAM. Kommisjonen vil fastsette regler og vilkår for slik akkreditering.

CBAM-forpliktelsen innføres i takt med utfasing av vederlagsfri tildeling av kvoter i EUs kvotesystem (artikkel 31)

Vederlagsfri tildeling av kvoter i EUs kvotesystem (gratiskvoter) benyttes i dag som et virkemiddel for å hindre karbonlekkasje. CBAM skal gradvis erstatte vederlagsfri tildeling av kvoter som i dag gis til produsenter av CBAM-varer. De vederlagsfrie kvotene skal gradvis fases ut i løpet av perioden 2026 til 2034 i tråd med en CBAM-faktor som er fastsatt i endringsdirektivet til  kvotedirektivet (EU) 2023/959). Deklaranter skal redusere mengden leverte sertifikater for å gjenspeile andelen vederlagsfri tildelte kvoter i denne overgangsperioden.

CBAM-sertifikater (artikkel 20-24)

Det må leveres CBAM-sertifikater for utslipp fra produksjonen av importerte CBAM-varer og CBAM-deklaranter kjøper sertifikater av landet de er registrert i. Sertifikatene kan ikke omsettes mellom deklarantene.

Kommisjonen skal i samråd med medlemslandene etablere en felles sentral plattform («Common Central Platform») for å håndtere kjøp og salg av CBAM-sertifikater. Kommisjonen forvalter plattformen og er ansvarlig for å registrere sertifikatene på deklarantens konto i CBAM-registeret. En slik registering skal inneholde sertifikatets unike ID-nummer, prisen deklaranten betalte for sertifikatet og datoen sertifikatet ble kjøpt av deklaranten. Informasjon om kjøp, salg og sletting av CBAM-sertifikater, skal overføres til CBAM-registeret daglig.

Prisen på et sertifikat fastsettes av Kommisjonen og skal offentliggjøres første virkedag hver uke. Prisen vil gjelde fra og med andre virkedag samme uke til og med første virkedag i neste uke. Prisen skal utgjøre gjennomsnittet av prisen på en kvote i EUs kvotesystem fra foregående uke.

Ved utgangen av hvert kvartal skal deklaranter ha et antall sertifikater stående på kontoen i CBAM-registeret som minst tilsvarer 80 prosent av utslippene fra produksjonen av varene, beregnet etter standardfaktorene (ikke de faktiske utslippene).

Dette gjelder varer som deklaranten har importert innenfor inneværende kalenderår. Kommisjonen skal overvåke at deklaranter tilfredsstiller dette kravet og informere den aktuelle ansvarlige myndighet dersom en deklarant bryter forpliktelsen. Deklaranten vil da ha én måned på å rette opp mengden sertifikater. Denne prosessen skal dokumenteres i CBAM-registeret.

Etter den årlige leveringen av sertifikater, og forutsatt at det har vært levert sertifikater det året, kan en deklarant velge å selge sertifikater som fortsatt står på deklarantens konto, tilbake til den nasjonale ansvarlige myndigheten som utstedte sertifikatene. En forespørsel om et slikt salg må være sendt inn innen 30. juni. Kommisjonen vil håndtere salget på vegne av de enkelte landene gjennom den felles salgsplattformen. Deklaranten kan ikke selge tilbake mer enn én tredel av det antall sertifikater som den har kjøpt i løpet av foregående kalenderår. Salgsprisen på et sertifikat vil være identisk med prisen som deklaranten betalte da sertifikatet ble kjøpt, og som er registrert på det enkelte sertifikat.

Innen 30. juni hvert år vil Kommisjonen gjennomgå og slette alle sertifikater som ble kjøpt i kalenderåret før det foregående året, og som fortsatt står på deklarantens konto, uten å gi kompensasjon til deklaranten. De to tredjedelene som ikke kan kjøpes tilbake av nasjonale myndigheter, kan brukes til oppgjør året etter. Hvis de ikke brukes da, vil Kommisjonen gjennomgå og slette sertifikatene uten å gi kompensasjon til deklaranten.

Ansvarlig myndighet (artikkel 11-17, 19, 26, 27)

Rettsakten legger flere oppgaver til ansvarlig myndighet i de enkelte medlemslandene. De skal blant annet behandle autorisasjonssøknader fra aktører som skal importere CBAM-varer. Før søknaden kan innvilges må det gjennomføres en høringsrunde med ansvarlig myndighet i andre land og Kommisjonen. Høringsrundens varighet skal ikke overstige 15 virkedager. I tillegg til krav om seriøsitet og soliditet, må en virksomhet være etablert i et medlemsland og være tildelt et EORI-nummer for å kunne godkjennes. Dersom søknaden godkjennes, skal den ansvarlige myndigheten registrere deklaranten i CBAM-registeret.

For aktører som har etablert seg i landet senere enn to regnskapsår før søknaden sendes inn, skal den ansvarlige myndigheten kreve en finansiell garanti for den antatte mengden CBAM-sertifikater virksomheten vil bli avkrevd for den forventede fremtidige importmengden virksomheten har oppgitt i søknaden. Ansvarlig myndighet kan kreve ytterligere garantier dersom det viser seg at den opprinnelige garantien ikke vil kunne dekke CBAM-sertifikatene, og skal frigjøre garantibeløpet umiddelbart etter 31. mai det andre året deklaranten har avlevert CBAM-sertifikater.

Kommisjonen har en tilsynsrolle for CBAM-erklæringene og vil basert på risikoanalyser gjennomføre kontroller av erklæringene. Kontrollen kan bestå av å sammenstille informasjonen i CBAM-erklæringen med informasjonen mottatt fra tollmyndighetene etter artikkel 25, eller annen relevant dokumentasjon og på grunnlag av enhver annen kontroll, herunder kontroller hos den godkjente CBAM-deklaranten. Det skal kunne foretas kontroller i importørens lokaler. Resultatet av slike kontroller skal meddeles ansvarlig myndighet.

Kommisjonen skal også gjøre en indikativ beregning av totalt antall CBAM-sertifikater som skulle ha blitt levert senest innen 31. desember året etter CBAM-erklæringen skulle ha blitt sendt inn, eller senest innen 31. desember det fjerde året etter året der en uriktig CBAM-erklæring ble sendt. Kommisjonen sender sin indikative vurdering til ansvarlig myndighet som skal fastsette hvor mange sertifikater som skulle vært levert. Hvis en aktør ikke har levert nok sertifikater, skal ansvarlig myndighet ilegge bøter i tråd med artikkel 26.

Ansvarlig myndighet kan også starte kontroll av en CBAM-erklæring innenfor en fireårsperiode, og skal i så fall underrette Kommisjonen om dette.

Dersom en importør har importert CBAM-varer uten autorisasjon, skal den ansvarlige myndigheten fastsette, informere om og kreve inn bøter fra importøren.

CBAM-registeret (artikkel 14)

Kommisjonen skal etablere et felles CBAM-register der informasjon om deklaranter, CBAM-deklarasjoner og antall CBAM-sertifikater registreres. Informasjonen i registeret skal være tilgjengelig for landenes ansvarlig myndighet og tollmyndigheter. Kommisjonen har også ansvar for å opprette kontoer for deklaranter som gir dem tilgang til informasjon om CBAM-sertifikatene de eier og annen informasjon som er relevant for deres virksomhet så snart de har blitt autorisert av en ansvarlig myndighet.

Registeret skal også inneholde informasjon om operatører og installasjoner i tredjeland. Ved forespørsel fra en operatør skal Kommisjonen registrere operatøren og tilhørende installasjoner. For hver installasjon skal operatøren oppgi utslipp fra produksjonen av varer produsert ved installasjonen og sørge for at disse utslippene er verifisert av en akkreditert verifikatør.

Tollmyndighet (artikkel 25)

Tollmyndighetene skal ikke tillate import av CBAM-varer fra andre aktører enn de som er godkjent som CBAM-deklaranter. Forordningen stiller også krav om regelmessig informasjonsdeling mellom tollmyndighetene og Kommisjonen.

Overgangsbestemmelser og videre utvikling av regelverket (artikkel 30, 32-36)

Deler av CBAM-forordningen trådte i kraft i EU 1. oktober 2023, herunder artikkel 33, 34 og 35. Bakgrunnen for dette var at EU ønsket en overgangsperiode før forordningen i sin helhet trer i kraft fra 1. januar 2026. Hensikten med overgangsperioden er å samle informasjon om hvorvidt rapporteringene fungerer, samt at importører, operatører og myndigheter gradvis får tid til å forberede seg på de ulike CBAM-forpliktelsene. Norge er ikke en del av denne overgangsperioden.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192 (1) og skal inntas som vedlegg til EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppgave å utforme et forslag til CBAM-lov med utkast til høringsnotat, som vil gi nødvendige hjemler for gjennomføringen og forvaltningen av CBAM-forordningen i Norge. CBAM-forordningen og underliggende rettsakter om blant annet CBAM-registeret og autoriseringsprosessen vil gjennomføres i forskrift.

Fordi CBAM er en sektorovergripende mekanisme, vil det i arbeidet med utarbeidelsen av CBAM-loven måtte vurderes i hvilken grad det kreves endringer også i annet regelverk for å få gjennomført CBAM. CBAM legger opp til utøvelse av forvaltningsmyndighet gjennom et felles CBAM-register, og det må derfor vurderes om disse prosedyrene er i tråd med forvaltningsloven eller om det er behov for særlige sakbehandlingsregler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av CBAM i Norge påvirker aktører ulikt. Konsekvensene avhenger av aktørens aktivitet. Foreløpige analyser indikerer at regelverket vil ha beskjedne effekter på norsk økonomi sett under ett.

For aktører som importerer CBAM-varer fra tredjeland vil prisen på CBAM-varer øke dersom tredjeland ikke har tilstrekkelig karbonprising av utslipp fra produksjon av varene. Det vil si at disse produktene vil bli dyrere i Norge. Det samme gjelder for aktører i Norge som benytter CBAM-varer som innsatsfaktor. Foretak i land utenfor EØS kan kjøpe de samme innsatsfaktorene til en lavere pris, som vil si at aktører i Norge som eksporterer det ferdige produktet til tredjeland kan få redusert konkurranseevne mot bedrifter utenfor EØS.

Produsenter av CBAM-varer i Norge som i hovedsak selger varene i EØS, vil kunne tjene på innføringen av CBAM, da den demper konkurransen fra tredjeland, mens produsenter av CBAM-varer i Norge som i hovedsak selger varene til tredjeland ikke vil bli påvirket av regelverket. 

CBAM skal erstatte vederlagsfri tildeling av kvoter under EUs kvotesystem som virkemiddel mot karbonlekkasje. Dette skal skje gradvis fra 2026 til de vederlagsfrie kvotene for virksomheter som produserer CBAM-varer er faset ut i 2034. Nedtrappingen skal skje samtidig som antall sertifikater som skal leveres for import av CBAM-varer øker. Nedtrappingen av vederlagsfri tildeling av kvoter for produsenter følger av endringsdirektivet til kvotedirektivet (EU) 2023/959, og vil gjelde i 2026 selv om Norge ikke innfører CBAM før 2027.

Aktører i EU-landene deltar i prøveperioden fra 1. oktober 2023 til slutten av 2025. I prøveperioden har ikke CBAM-deklaranter betalt for utslippene, men de har rapportert utslippene kvartalsvis. Fra 31. mai 2027, må CBAM-deklaranter levere en erklæring for 2026 som blant annet inneholder informasjon om total mengde import av hver enkelt CBAM-vare og antall CBAM-sertifikater. Forutsatt at CBAM-loven trer i kraft i Norge i 2027, er det først i 2028 at norske aktører må rapportere og levere sertifikater for det foregående året.  

Oppgavene som legges til ansvarlig myndighet og tollmyndigheter vil innebære et behov for økte ressurser til etatene som skal gjennomføre disse oppgavene. Personell til autorisering av importører, kontroll, tilpasninger av IT-systemer mv. CBAM vil også medføre økte administrative kostnader for næringslivet i form av måling og verifikasjon av utslipp fra produksjon av varer, levering av erklæringer og andre plikter som følger av regelverket. I tillegg kommer kostnadene til kjøp av sertifikater.

Staten vil på sikt trolig få betydelige inntekter fra CBAM. Størrelsen på inntektene kan ikke anslås nærmere før Kommisjonen publiserer standardfaktorer for utslipp fra produksjon av de ulike produktene. Inntektene vil også avhenge av utviklingen i andre lands karbonpriser. Det forventes at CBAM vil medføre at andre land vil kunne utvikle og øke sine karbonpriser som et svar på innføring av CBAM.

Forholdet til EUs tollunion

Forordningen inneholder flere henvisninger til EUs tollunion, som ikke er en del av EØS-avtalen. Det pågår dialog mellom EØS/EFTA-landene og Kommisjonen om nødvendige tilpasninger for å implementere CBAM-forordningen.

På nåværende tidspunkt er det fremdeles ikke sikkert om EØS/EFTA-landene vil få tilgang til EUs brukertilgangssystem, UUM&DS. Både Kommisjonen og EØS/EFTA-landene arbeider med å vurdere hva som kreves for at EØS/EFTA-landene skal få tilgang, eller om en alternativ løsning er mer praktisk og foretrukket. Denne diskusjonen vurderes i lys av nødvendige IT-behov. Tilsvarende er det lagt opp til at økonomiske aktører skal kunne identifisere seg ved bruk av såkalte EORI-numre. Siden EORI-systemet ikke benyttes i EØS/EFTA-landene, er det nødvendig å finne en alternativ løsning.

EØS/EFTA-landene har løpende dialog med Kommisjonen og arbeider for å sikre enkel tilgang til de nødvendige systemene.

Kommisjonens rolle overfor EØS/EFTA-landene

Fordi Kommisjonen har en sentral rolle i forvaltningen av CBAM-registeret, er det naturlig at det er Kommisjonen som også utfører tekniske oppgaver overfor EØS/EFTA-landene. I tilfeller der forordningen imidlertid legger opp til at Kommisjonen skal fatte vedtak som påvirker rettigheter og forpliktelser for aktører i EØS/EFTA-landene, må tilpasninger vurderes for å ivareta EFTA-pilaren. EØS/EFTA-landene er i dialog med Kommisjonen om dette.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet sendte Kommisjonens forslag til CBAM-forordning på høring med frist 15. september 2021. Det kom inn i alt 26 høringssvar. 19 av svarene hadde substansielle merknader til forslagene i Klar for 55 -pakken, av disse har 17 av svarene merknader til forslaget om CBAM. De fleste høringsinstansene uttrykte skepsis til forslaget med bakgrunn i at avviklingen av vederlagsfri tildeling av kvoter og på sikt kanskje CO₂-kompensasjonsordningen for industrien ville medføre konkurranseulemper som bare delvis ville bli utjevnet ved at man innfører CBAM. Konkurranseulempen for bedrifter som eksporterer CBAM-varer ut av EØS ble særlig trukket frem. Noen høringsinstanser var imidlertid positive til forslaget på bakgrunn av at CBAM vil være et mer effektivt virkemiddel mot karbonlekkasje enn dagens vederlagsfrie tildeling av kvoter og CO₂-kompensasjon. Høringen og høringssvarene kan lese på regjeringens nettsider.

Forslag til ny CBAM-lov og påfølgende forskrift vil bli sendt på offentlig høring i Norge.

Vurdering

EØS-relevans

Utenriksdepartementet har vurdert forordningens EØS-relevans. I vurderingen vises det til flere forhold ved CBAM som trekker i retning av at forordningen anses som EØS-relevant. Ett av disse forholdene er CBAM-forordningens koblinger til EUs kvotedirektiv. I vurderingen er det også lagt vekt på at forordningen regulerer import av varer fra tredjeland. EØS-avtalen regulerer forholdet mellom EU og EØS/EFTA-landene, og innebærer ikke at partene har et felles handelspolitisk eller regulatorisk regime for partenes relasjoner overfor tredjeland. Dette er et moment som taler mot at CBAM-forordningen anses EØS-relevant. Etter en samlet vurdering har Utenriksdepartementet kommet til at forordningen ikke er EØS-relevant i den forstand at den faller innenfor EØS-avtalens forpliktende samarbeid og dermed forutsettes innlemmet i EØS-avtalen.

Dette forhindrer imidlertid ikke at CBAM-forordningen innlemmes i avtalens forpliktende samarbeid fordi man mener det er i norsk interesse, gitt enighet om innlemmelse i EØS-komiteen. Etter grundige vurderinger har regjeringen kommet fram til at det er i Norges interesse å bli med på samarbeidet om CBAM. På bakgrunn av dialog med EU, tas det sikte på at CBAM-forordningen innlemmes i EØS-avtalens vedlegg XX Miljø. CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant.

WTO-kompatibilitet

Utenriksdepartementet har vurdert om CBAM-forordningen vil være kompatibel med Norges forpliktelser under WTO-regelverket dersom mekanismen innføres i Norge. Etter departementets oppfatning er det en risiko for at tredjeland vil påberope brudd på EUs og ev. Norges WTO-forpliktelser dersom CBAM innføres i Norge. Samtidig finnes det gode argumenter for at eventuelle brudd på materielle bestemmelser i WTO-regelverket som følge av gjennomføring av CBAM-forordningen, vil kunne rettferdiggjøres på grunnlag av unntaksbestemmelser i GATT 1994. Hvorvidt det faktisk vil forekomme brudd på WTO-regelverket vil bero på implementeringen og praktiseringen av regelverket. Det er en rekke detaljer rundt gjennomføring og praktisering av regelverket som vil bli fastsatt i gjennomføringsrettsakter. Disse er ikke ferdigstilt av Kommisjonen, og vil kunne påvirke vurderingen av WTO-kompatibilitet.

Andre opplysninger

Omnibus-pakken

Den 26. februar 2025 publiserte Kommisjonen «Omnibus I»-pakken som skal støtte opp under Clean Industrial Deal. Pakken med forslag er en del av Kommisjonens mål om å redusere den totale administrative byrden for virksomheter. «Omnibus I»-pakken inkluderer forslag til endringer i flere regelverk, herunder CBAM, og tar sikte på å bidra til effektivisering og kostnadsbesparelser, og å forbedre konkurranseevnen for europeiske virksomheter. Forslagene må behandles i Rådet og Parlamentet før de evt. trer i kraft.

Kommende supplerende og delegerende rettsakter 

Gjennomføringsrettsakt om CBAM-registeret ((EU) 2024/3210) og om autoriseringsprosessen ((EU) 2023/956) er nylig vedtatt. Ytterligere rettsakter er for øyeblikket i forberedelsesfasen hos Kommisjonen:

• Vilkår for anvendelse av CBAM på varer brakt inn til eksklusiv økonomisk sone
• Utslippsberegninger og CBAM-deklarasjoner
• Akkreditering av verifikatører og prinsipper for verifikasjon
• Vilkår for akkreditering og verifikatører
• Vilkår for salg og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater
• Karbonprising og pris på sertifikater
• Justering for gratis tildeling (av utslippskvoter)
• Tollkommunikasjon og informasjon om import

Revisjon av CBAM

Det er varslet at CBAM skal revideres innen fjerde kvartal 2025. Revisjonen vil også inneholde et første lovforslag som skal utvide CBAM til visse stål- og aluminiumsintensive nedstrømsprodukter, og som inkluderer ytterligere tiltak for å unngå omgåelse i en «anti-omgåelsesstrategi».

Innen andre kvartal 2025 er det også ventet at Kommisjonen vil presentere en melding med forslag som adresserer problemet med karbonlekkasje for eksport av CBAM-varer produsert i EU.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2023/956
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32023R0956

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	31.05.2023
Frist returnering standardskjema:	19.09.2023
Dato returnert standardskjema:	27.10.2023
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende