Tale på frigjørings- og veterandagen 8. mai

(Som fremført)

Kjære veteraner, kjære pårørende, kjære alle frammøtte,

Det er en stor ære for meg å igjen få lov å tale her ved krigsseilermonumentet på selveste frigjøringsdagen. Og det er ikke en hvilken som helst frigjøringsdag. Det er altså 80-års dagen for dagen da freden brøt løs i Norge.

For nøyaktig 80 år siden var det glede. Krigen var slutt. «Stengt på grunn av glede» stod det på mang en butikkdør rundt omkring i Oslo og i andre norske steder. Veldig mange mennesker opplevde at den freden de hadde kjempet for, den freden de hadde utholdt krigen for, den var endelig kommet.

Men det var også slutten på fem brutale år med grusomme lidelser. Ute i Europa, ute i verden, og her hjemme. Og vi skal bruke dagen både for å minnes, for å ære, men også for å lære av det som skjedde da. Både det som skjedde under krigen og det som førte til krigen.

Og jeg har lyst til at vi skal bruke et sekund på å tenke på nettopp det at det ikke var slik at først var alt normalt, og så plutselig ble det krig. Det var jo nettopp sammenbruddet, serien av sammenbrudd gjennom 1930-tallet, der -20 tallets tidlige etterkrigsoptimisme etter den første verdenskrig ble erstattet med børskrakk, med dyrtid, med arbeidsledighet. Men også med nasjonalistiske, autoritære bevegelser som hauset opp frykten for «det andre», frykten for andre mennesker. Vi hadde tollkriger, vi hadde konflikter som blusset opp. Og vi fikk til slutt det store ragnarokk. Det største ragnarokk i menneskehetens historie, nemlig andre verdenskrig.

Vi skal lære ikke bare av krigen, men også av hva som førte til krigen. Og vi har jo den fordelen at vi, i motsetning til de som levde da, vet hva som skjedde. Vi har sett den filmen før. Vi likte ikke slutten. Vi må forme verden vår på en annen måte i dag.

Det vi skal gjøre spesielt i dag er å tenke på alle krigsseilerne. Vi minnes de 3700 norske – og de nesten 1000 utenlandske – sjøfolk som mistet livet i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Og vi minnes de mange som ikke fikk den anerkjennelsen de fortjente før det var for sent.

Det er en trist del av norsk historie. Jeg er glad det er rettet opp. Det tok altfor lang tid, men det gjør det ekstra viktig at vi har disse markeringene for krigsseilerne. For vi vil nettopp minnes dem, og vi skylder dem alle, og deres etterkommere, å hedre deres minne.

Handelsflåten var intet mindre enn Norges viktigste bidrag til de alliertes seier i 1945.

Vi lærte også av andre verdenskrig at vi har et medansvar for å stå opp for en fredelig og forutsigbar verden. En verden hvor folkeretten og FN-pakten respekteres. Og vi tar det ansvaret.

Derfor har om lag 120 000 nordmenn deltatt i 100 forskjellige internasjonale operasjoner i over 40 land etter andre verdenskrig. Alt basert på troen på og forståelsen for at vi må stille opp, også vi, når freden er truet andre steder. Slik sikrer vi også vår fred.

Blant disse mange innsatsene har vi Tysklandsbrigadene like etter krigen, FN-styrkene i Gaza 1956–1967 og Libanon 1978–1998. Mange operasjoner på Balkan på 1990-tallet. I Afghanistan i tyve år, og så mange andre operasjoner hvor våre veteraner har vært ute.

Og for en del år siden så bestemte vi at 8. mai, frigjøringsdagen, også skulle være veterandagen. Derfor så hedrer vi alle som har kjempet for demokrati, fred og frihet: Veteraner fra andre verdenskrig, enten de var stridende eller krigsseilere eller på andre måter, men også veteraner fra internasjonale operasjoner, internasjonal innsats og annen internasjonal tjeneste.

Fordi, dere, fred, frihet og demokrati kommer ikke av seg selv, men må kjempes for og forsvares. Enten det er her hjemme eller der ute i verden. Det visste sjøfolkene, det visste motstandsfolkene under krigen. Det er den lærdommen vi tar videre.

Og det visste og vet de mange norske veteraner som har tjenestegjort i alle disse operasjonene etter andre verdenskrig. De bidro, og bidrar, i kampen for nøyaktig de samme demokratiske verdiene som våre veteraner kjempet for under andre verdenskrig.

I dag hedrer vi dem alle.

Det gjør vi hvert år. Og det er meningsfylt hvert eneste år. I år føles det litt ekstra meningsfylt. For det første fordi det er 80 år. Men også fordi verden der ute er mer i ulage enn noe vi har sett på disse 80 årene.

Og derfor har vi nettopp i dag – statsministeren, justisministeren, forsvarsministeren og jeg – litt tidligere i dag i Fanehallen på Akershus festning, lagt fra Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.

Et overordnet dokument som skal si de viktigste tingene om hvilke verdier som er viktigst for Norge, hva som truer dem og hvordan vi best forsvarer oss mot disse. Det har vi gjort i dag, på 8. mai, 80 års-dagen, helt bevisst. For vi mente at å koble dette viktige dokumentet for fremtida - for hvordan vi kan fortsatt leve i frihet, i selvstendighet, i et godt land hvor vi fortsatt får mulighet til å bygge gode samfunn. Fordi vi handler med hverandre. Vi lever i fred. Vi er med i NATO. Vi har en verdensorden basert på folkeretten. Vi har gode relasjoner til våre nære i Norden og Europa - hvordan vi tar vare på alt dette.

Russlands folkerettsstridige krig i Ukraina minner oss om at krigen igjen har kommet nær oss. Det er ikke så lenge siden vi tenkte at hvis vi skulle bidra til å løse en krig eller en konflikt så måtte vi reise ganske langt. Det var jo en god tid. Nå er det ikke lenger sånn. Vårt store naboland Russland er i krig med Ukraina. Og vårt store naboland er på feil side av historien i den krigen. Dette minner oss om at dette også angår oss.

Og når vi står opp for det tappert kjempende ukrainske folk så gjør vi det i solidaritet med dem, men også fordi det er i vår interesse hvordan dette lander, hvordan en eventuell våpenhvile og fred vil se ut. Vi skal leve i den etterkrigstiden som vil følge når krigen i Ukraina er over. 

Vi lever også i en tid, dere, hvor autoritære krefter igjen vokser fram. Både i øst og i vest, inkludert i land vi har pleid å se på som ganske nære. Og det betyr at vi og våre nærmeste igjen står i en tid med ganske økt uforutsigbarhet, usikkerhet og ustabilitet.

Dette er forhold som kommer til å vedvare. Derfor er det ekstra viktig at vi investerer i både vår nasjonale sikkerhet og vår forsvarsevne for å sikre tryggheten til det norske folk. Men også for å sørge for at vi er en god verdensborger, en god deltager i den lange marsjen mot et stadig bedre organisert samfunn.

Vi har nylig lagt fram en langtidsplan for Forsvaret som gir Forsvaret et svært viktig løft. Og jeg er svært stolt av å bo i et land hvor et samlet Storting stilte seg bak denne planen. Slik det også gjør bak støtten til Ukraina.

Det norske samfunn er tuftet på prinsippene om menneskets ukrenkelighet og egenverdi. På rettsstatens prinsipper, på demokratiets prinsipper. Og det er som sagt det våre veteraner kjempet for. Og det er dette Ukraina kjemper for i dag.

En slik verdensorden blir ikke til en gang for alle. Den er jo skapt rett etter 1945. Det er de første årene etter at freden brøt løs at man skapte de viktigste strukturene: Folkeretten, FN-pakten, NATO, europeisk samarbeid, regler for handel, hvordan man skulle bygge ned tollbarrierer. Alt dette er en arv fra de kloke menneskene som hadde vokst opp ikke med én, men med to verdenskriger.

Og hvis man var på min alder, eller til og med en god del yngre i 1945, så hadde man altså vært voksen under første verdenskrig, under -30 tallet, under andre verdenskrig. Og de sa til hverandre: «Sånn kan vi ikke ha det. Dette vil vi ikke ha igjen». Og det er en verdensorden vi må stå opp og kjempe for. Samtidig som vi holder kruttet tørt og sørger for at vi har et godt forsvar, og at vi minnes det spesielt.

Og det er få dager i året hvor dette er så meningsfylt å si som på 8. mai. Og det er få år hvor det er så meningsfylt at vi deler disse tankene som nå, nøyaktig 80 år etter. Når verden er i ulage, men hvor vi også vet at vi har nære venner og allierte som deler våre verdier.

Og jeg vil gjerne at når vi tenker på krigsseilerne, på de som er dagens hovedpersoner her ute på Bygdøynes, også huske på at den jobben, de lidelsene, de oppofringene og den innsatsen de stod for, også var med å legge grunnlaget for den verden vi fikk etterpå. For det Norge vi har i dag. Og at også vi når det blir krevet må stille opp for å forsvare de verdiene.

Takk for oppmerksomheten.

Jeg ønsker dere en riktig god 8. mai.