Tale på Falstadsenteret på frigjøringsdagen 8. mai

Kjære alle sammen.

Takk for at jeg som regjeringens representant får delta på denne markeringen av frigjørings- og veterandagen her på Falstadsenteret og ved Falstadskogen.

Markeringen av 8. mai som frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen er Norges merkedag for å markere vår frihet og selvstendighet, og for å hedre og anerkjenne alle som har vært i tjeneste for Norge.

I dag er det 80 år siden krigen sluttet.

Frigjøringsdagen markeres over hele Europa. Den 8. mai 1945 var mer enn fem år med krig og okkupasjon i Europa endelig over, og historiens mest omfattende konflikt gikk mot slutten.

Her i landet kunne folket endelig kaste av seg et brutalt diktatur. Borte var mishandling på åpen gate, fengsling, tortur, standrett, henrettelser eller faren for å forsvinne i tyske konsentrasjonsleire.

Vi kan bare tenke oss gleden og lettelsen over igjen å være frie borgere i et demokrati tuftet på menneskerettigheter og rettstatens prinsipper. Ikke minst å få tilbake ytringsfriheten og tilgang på korrekt og objektiv informasjon.

Domstolene kunne igjen dømme etter de gamle lovenes ånd og bokstav. Lover som sikret at ingen skulle «dømmes uten etter lov», eller «straffes uten etter dom», slik det er nedfelt i vår grunnlov. Rettsprinsipper som terrorveldet skamløst hadde sett bort i fra, og som førte til at mange gode nordmenn møtte sin skjebne foran eksekusjonspelotongen.

Man vet ikke det nøyaktige antallet, men om lag 200 fanger ble henrettet og gravlagt her i Falstadskogen.

17. mai 1940 skrev Nordahl Grieg de berømte linjene «I dag står flaggstangen naken». 8. mai 1945 kunne de norske flaggene endelige heises igjen på alle landets flaggstenger.

Det var en eksplosjon av glede og lettelse. Og takknemlighet overfor dem som hadde kjempet for at andre skulle få oppleve denne dagen.

8. mai er derfor dagen da vi sender en spesiell takk til våre veteraner fra andre verdenskrig. De som gjorde frigjøringsdagen mulig.
9. mai er også Norges nasjonale veterandag.

På denne dagen hedrer vi nå alle dem som har kjempet for demokrati, fred og frihet: veteraner fra andre verdenskrig, veteraner fra internasjonale operasjoner, internasjonal innsats og nasjonal tjeneste.

På Frigjørings- og veterandagen 2025 vil regjeringen spesielt fremheve og anerkjenne våre veteraner fra andre verdenskrig, våre veteraner som bidro i uttrekningen fra Afghanistan i 2021 og personellet som fortsatt bidrar til luftevakueringen av skadde ukrainere.

Om lag 120 000 nordmenn har deltatt i 100 forskjellige internasjonale operasjoner i over 40 land etter andre verdenskrig.

Gjennom å hedre dem, viser vi vår støtte og anerkjennelse til alle norske kvinner og menn som har gjort, og som fortsatt gjør, en innsats for å verne om våre demokratiske verdier, vår fred og vår frihet, her hjemme så vel som ute.

Truslene mot fred og stabilitet eksisterer fortsatt mange steder i verden. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina er hovedårsaken til at et nytt og tungt alvor preger europeisk og transatlantisk sikkerhetspolitikk. Vi ser dessverre en tendens til at autoritære styrer i større grad utfordrer demokrati og frihet.

Norge og våre allierte står i en situasjon preget av økt uforutsigbarhet, usikkerhet og ustabilitet.

Det er avgjørende at vi investerer i vår nasjonale sikkerhet og forsvarsevne. Derfor la regjeringen i fjor frem en ny langtidsplan med en historisk stor satsing på og styrking av Forsvaret. At dette forsvarsløftet ble enstemmig vedtatt av Stortinget, understreker hvor alvorlig våre folkevalgte vurderer den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

I dag lanserer Statsministeren Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, der vi peker ut tre strategiske hovedprioriteringer:

Vi skal raskt styrke forsvarsevnen, vi skal gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, vi skal styrke vår økonomiske sikkerhet.

Nasjonal sikkerhet er ikke bare en oppgave for regjeringen. Det er et felles ansvar. Kommuner, næringslivet og hver enkelt innbygger må bidra for å gjøre egen hverdag, og Norge, tryggere.

Et av våre viktigste våpen er kunnskap. Kunnskap er et botemiddel mot desinformasjon, propaganda, falske nyheter og påvirkningskampanjer.

Kunnskapsdeling, debatt og akademisk frihet er forutsetninger for utvikling av et demokratisk samfunn. Det betyr at kunnskapsinstitusjonene også er en del av samfunnets beredskap og forsvar.

8.500 skoleelever og studenter besøker Falstadsenteret årlig. I tillegg finnes det digitale ressurser og dere bedriver også noe oppsøkende virksomhet. Dette er et sted for læring, refleksjon og samtale, for elever, studenter og lærere. Dere har også høy aktivitet på publisering.

Falstadsenteret er dermed en viktig bidragsyter til økt kunnskap og økt bevissthet om avgjørende hendelser i vår historie. Her får stadig nye generasjoner kunnskap og sterke inntrykk om blant annet krig og okkupasjon, om menneskerettigheter og om radikalisering.

Merk at Falstad startet som et skolehjem, ble så leir og fengsel under krigen og tvangsarbeidsleir rett etter, før det igjen ble yrkesskole og skole her – og nå altså et av Norges syv statlig finansierte freds- og menneskerettighetssentre.

Moralen?

Kunnskapen kan ha noen midlertidige tilbakeslag, men vinner i det lange løp.

Fred, frihet og demokrati kommer ikke av seg selv. Det vet veteranene. Det skjønner også vi.

Forsvarets personell er essensielle for Norges frihet og selvstendighet.

Takk til alle veteraner.

Takk til alle dere som bidrar til kunnskapsbygging og kunnskapsdeling.

Takk til alle dere som på ulikt vis fortsetter å kjempe for en bedre verden.

Fortsatt god frigjørings- og veterandag!