Statsministerens innledning på et folkemøte i Alta

Innledningen som fremført (utdrag)

Trygghet i en urolig tid

Kjære alle sammen,

Det viktigste er å oppleve trygghet, trygghet for fremtiden – hvis ikke vi har det, så rakner veldig mye annet – det vet vi, i livene våre, i samfunnene våre, i fellesskapet vårt. Vi var i idrettshallen i dag og så betydningen av «vi». – Hva det vil si å være et lag, å få ungdom med, få mennesker med alle typer behov med – og det å oppleve å være en del av et lag. Og det følger jo i alle fall av min lesning av sosialdemokratiet – at du har trygghet fra et fellesskap og da kan vi få til store ting – sammen.

Noen sider ved dette: Det ene er trygghet for landet vårt, som er spesielt viktig i den tiden vi lever i nå.

Norge og Russland

Jeg har vært med på hele reisen fra 2005, da jeg ble utenriksminister, hvor vi jo hadde en tid hvor veldig mye pekte i nye retninger for samarbeid i nord. Jeg husker jeg hadde mitt første møte med den russiske utenriksministeren bare et par uker etter at jeg hadde tiltrådt, og det ble veldig mange av dem i årene som fulgte. Mellom 2005 og 2009 så tror jeg at den russiske utenriksministeren var den kollegaen jeg møtte oftest, etter den svenske. Og det sier litt om situasjonen.

I de årene nå – vi har sittet i regjering nå fire år – så tror jeg ikke min utenriksminister har møtt Lavrov i et eneste møte. De har vært på samme sted i en konferanse, men det har altså ikke vært politisk kontakt. Den gang var det det, og vi jobbet for å oppfylle visjonen om folk-til-folk-samarbeid og gradvis over til mer næringssamarbeid. Kåre, du husker godt dette fra den tiden.

Stortinget var engasjert. Vi hadde politiske kontakter på alle vis. Og vi så egentlig at folk-til-folk-samarbeidet på 1990-tallet gled sakte over til å bli næringssamarbeid også og fordypning på veldig mange områder – egentlig helt fram til at vi kunne nå det målet, Lavrov og jeg, om en delelinjeavtale i Barentshavet. – Den siste streken i våre havområder som ikke var trukket med hel linje.

For husk på det, dere: I den kalde krigen så hadde Norge og Russland cirka 170 000 kvadratkilometer som var omstridt. ‘Omstridt område’, kalte vi det. Og det ble forhandlet for å skrumpe det rommet inn, slik at det ble mindre, og større sjanse for å nærme seg en enighet. Og vi nådde altså en enighet i april 2010, hvor Norge og Russland delte dette området 50-50, halvparten til hver. Og den linjen som ble trukket, var i tråd med Havrettens mest moderne prinsipper.

Jeg er veldig glad for at vi har den avtalen i dag. – At vi ikke har et omstridt område med Russland. Det er i grunnen ikke der du vil være.

For vi er altså nabo nå til et land som har gått til – etter min mening – en veldig feil vurdering, fullskala krig mot et annet naboland. Den sterkeste militærmakten i Europa har gått til angrep på den nest sterkeste. Og vi har fått en krig som Europa ikke har sett siden andre verdenskrig. Og dette skjer tett på oss – og det har endret hele det geopolitiske.

Styrker Forsvaret

Så for oss nå – trygghet for framtiden for landet vårt – handler om å sikre Forsvaret vårt. Vi styrker Forsvaret. Vi har et enstemmig Storting som står bak en forsvarsplan.

Hovedtyngden av det handler jo om nord. Det handler om Finnmark, det handler om en brigade i Finnmark – Porsangmoen, det handler om Høybuktmoen, som jeg skal reise til i morgen. Det handler om Sjøforsvaret vårt, som er den dyreste, mest omfattende delen vi skal fornye. Og det handler om at vi skal ha flere vernepliktige og flere ansatte.

Men jeg understreker igjen: Norge truer ingen, men vi har et ansvar for å innrette oss slik at ingen kommer på tanken på å true oss. Det gjør vi med vårt eget forsvar og så gjør vi det gjennom samarbeidet i NATO, solidariteten i NATO.

Der har også forholdene endret seg – her i nord – ved at Sverige og Finland nå er allierte. De er ikke bare samarbeidsland. Vi har nå de samme spillereglene og kan planlegge forsvaret vårt godt, i Norge. 

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Så skriver vi i den nye nasjonale sikkerhetsstrategien, at skillet mellom krig og fred utfordres – men hva betyr det? Å si at «nå skal vi ta det landet», det er ganske klart definert. Men hva med alt som er imellom? Hva skjer hvis strømforsyningen uteblir? Eller hvis det er cyberangrep mot sykehus eller mot kraftforsyning? Eller sabotasje.

Så dette å styrke beredskapen handler jo egentlig om å gå tilbake til kjernen av hva det er å være et samfunn som henger sammen – å være et «vi».

Jeg sa til noen partifeller tidligere i dag at det å lykkes med Forsvarsløftet, som vi skal gjøre nå, det koster mye penger, og det er stort og komplisert, men vi har gjort sånt før. – Så det er egentlig ganske ‘oversiktlig’. Det handler om å kjøpe de rette tingene, trene de rette folkene og ha beredskap i Forsvaret.

Men den andre beredskapen – i lokalsamfunnene våre – som gjør at vi vet om hverandre, at beredskapsrådet til Monica (ordfører) ikke bare er på papiret, men fungerer, kommer sammen og snakker sammen: Hva gjør vi hvis noe blir slått ut? Vannforsyningen?

Vi har jo hver og én av oss fått en oppfordring om å ha et lite lager hjemme av det mest nødvendige for å kunne klare oss noen dager. – Ikke primært fordi det skal kunne bli krig – men om strømmen blir borte eller ekstremværet kommer.

Og dere har mye tøft vær i Finnmark, men jeg har vært et sted som hadde et fryktelig tøft vær for to år siden, nemlig på Jevnaker og Hønefoss, da vi hadde ekstremværet «Hans». Da var det flere hundre mennesker som ble evakuert, måtte flytte fra hjemmene sine, på timen. Og da hadde den kommunen allerede veldig gode rutiner for samarbeid med sivilforsvar, med Røde Kors og med alle mulige krefter som kunne ta vare på samfunnet da det skjedde. Det handler også dette om.

Og så er vi – jeg skal avslutte på det punktet, om Ukraina – selvfølgelig sterkt engasjert fra norsk side nå, kanskje særlig i samarbeid med våre finske kollegaer for å bidra til at denne krigen kan komme til en slutt, til at det kan komme en våpenhvile og forhandlinger om en fred.

Eksport og tollmurer

Så er det også der ute – bare for å avslutte på det – vi engasjerer oss; en verdensøkonomi som går i retning av tollmurer og tariffer. Og den korte setningen vi bruker er: Det som er dårlig for verdensøkonomien, er veldig sjelden bra for Norge, fordi vi har en veldig åpen økonomi. Vi selger omtrent halvparten av det vi produserer og 70-80 % av det går til Europa.

Vi snakket med disse som var på bedriften Seaqloud (i Alta) i dag, om de nå vurderer å gå ut av Norge, selge disse produktene sine ut av Norge. – Og fordi de har vokst seg til å bli en bedrift som lykkes godt i Norge, så har de nå øynene fokusert også på havbruk i andre land, hvor deres teknologi kan komme til nytte.

Kommer disse tollsatsene der, så er det selvfølgelig en stor utfordring. Så alt dette jobber vi med for trygghet for framtida.

Inflasjon

Så er det økonomien, gode venner. Her har vi jo vært igjennom – jeg ser på forsamlingen her – det finnes mange her som husker sist vi hadde inflasjon. Og så er det en del som ikke har opplevd i deres levetid at vi har hatt inflasjon. – Nemlig en prisstigning som driver opp og som ofte er høyere enn det lønnsseddelen er.

Vi fikk igjen inflasjon etter pandemien. Jeg har ‘spøkt’ noen ganger med det. – Men det har blitt ‘spøkt’ med meg: Da jeg ble statsminister i oktober 2021; omtrent samtidig så begynte strømprisene i sør å øke, pandemien kom tilbake, det kom 14 renteøkninger, og prisstigningen gikk fra – det vil si: Erna Solberg, da hun gikk av som statsminister, så hadde hun lagt en budsjettplan for 2022 som sa at prisstigningen kom til å være på 1,3 % – men den ble nesten 7 %. Så det var det som traff oss.

Nå er den nede i 2,5 %, så vi har kommet fortere ned enn jeg tror mange ventet. Men for veldig mange nordmenn så opplevde de at de fikk negativ kjøpekraft. At det du fikk i lønn, veksten på lønna, at den var mindre enn veksten på prisene. Da blir det mindre.

Sånt kan hende fra år til annet, men i USA – for eksempel – så har arbeider- og middelklassen nesten ikke hatt kjøpekraftforbedringer siden 1970-tallet, mens noen har stukket veldig av på toppen. Jeg tror at det er en av grunnene til at USA har de spenningene de har og får disse enorme forskjellene.

Lav ledighet

Og fra 2015 og fram til inn på 2020-tallet så var det nesten ikke kjøpekraftforbedringer heller for nordmenn. – Og så kom rentene og de økte. Så for min regjering har det viktigste vært å sørge for det som er aller viktigst i økonomien: lav ledighet. Det har vi klart. Vi har en ledighet, på 2 % pluss. Drar du til Sverige, så nærmer det seg 10 %. Det er flere hundre tusen mennesker som ikke har jobb. 

Og det aller verste å oppleve i en situasjon med inflasjon, det er inflasjon og ledighet. Det ene fører gjerne til det andre. Og de som kan huske inflasjonen sist, husker også hvordan det var på slutten av 1980-tallet; inn på 1990-tallet var det høy inflasjon og høy ledighet.

Det har vi klart å unngå. 150 000 flere har kommet i jobb siden 2021. Og nå har inflasjonen kommet ned. Det begynner å stabilisere seg. Men det har vært store utfordringer. La meg bare ta to eksempler:

Budsjettplanlegging

Alt du planla i et budsjett for neste år, ble jo mindre verdt gjennom neste år fordi inflasjonen gjorde pengene du bevilget, mindre verdt. Så når ordføreren la sin plan for kommunen gjennom det året, så ble noe av det spist opp, slik at det som var igjen til å løse de tjenestene som var, ble mindre.

De som styrte sykehus, la et budsjett, inflasjonen kom, og da ble realiteten mye strammere enn det den var planlagt. De som drev et universitet, og selvfølgelig alle som driver bedrift eller familie, så ser vi det. Inflasjon er ødeleggende for planlegging og for stabilitet og forutsigbarhet.

Derfor så har jo vi i min regjeringstid valgt – og sett det nødvendig – å gå inn med ganske store ekstrabevilgninger underveis til kommuner, til sykehus, til deler av offentlig sektor, slik at det budsjettet som blir gjennomført i løpet av et år, omtrent er det det var planlagt å være da det ble vedtatt og planlagt høsten i året før.

Og nå begynner vi å nærme oss en tid hvor inflasjonen er kommet nesten ned. Den skal ned mot 2 %.

Velferd

Så har vi – trygghet for framtiden – også prioritert, som vi sier, at ‘velferdsstaten er til bruk, ikke til pynt’. Og vi har gjort en lang rekke tiltak som skal bidra til folks økonomi og trygghet i hverdagen, gjennom å bruke velferdsstaten:

Skolefritidsordningen, som nå er gratis for 1. og 2. og 3. klasse. Barnehageprisene, som er gått ned. De har gått veldig mye ned i denne delen av landet, vil jeg si. Lenger ned går det kan jo komme. Men gjennom hele landet har vi det.

Oppgjøret for pensjonistene, som har hatt oppgjør på opptil 7-8 %, tiltak for studenter, bostøtte, sosialhjelp og en rekke andre tiltak. Og så langt vi klarer å bevilge, en kommuneøkonomi som kan møte utfordringene og løse oppgaver i en befolkning som er i endring.

Så det handler om tryggheten framover; å trygge økonomien, trygghet for inntekt.

Noen sier – at siden det er Arbeiderpartiet som inviterer, så sier noen det at ‘folk skal få bedre råd’ – men har ikke Arbeiderpartiet større visjoner enn det? Svaret på det er – ja. Men jeg understreker at en utvikling over tid, hvor folk som går på jobb, kjører bussen, jobber på sykehjem, sitter på kontor, og som opplever at de blir sittende igjen med mindre år for år, det er farlig for et samfunn. – Hvis balansen mellom arbeid og kapital forrykkes på den måten.

Derfor er det viktig å komme dit at du får positiv kjøpekraft gjennom det du får i oppgjøret for lønnen din i forhold til prisen. Det ble det i 2024, og det blir det i 2025. Da er vi i pluss. Og så er grunnlaget lagt for at også Norges Bank kan sette renten ned. Det er deres ansvar.

For oss er jo det å ha et samfunn med høy tillit, små forskjeller, muligheter for mange – en hoveddrivkraft for å skape et godt samfunn.

Så vet vi – i en tid hvor det er den uroen som er – og hvor vi skal ha trygghet for styringen, så må vi prioritere noen områder som viktigere og legge noen andre områder litt til side. La meg nevne to-tre ting:

Skole

Det ene er skolen. Å ta tak i skolen, resultatene vi ser i skolen; det må tas håndfaste grep. Læringen har gått ned, resultatene har gått ned, trivselen er gått ned. Tidligere pleide vi å si at resultatene kunne være så som så, men trivselen var høy. Trivselen har også gått ned.

Vi tror at veldig mye har med dette å gjøre: Sosiale medier, mobilens nærvær i unge menneskers liv.  – Går vi inn og ser på årene for når du fikk full tilgang på sosiale medier, så er det en sammenheng.

Derfor så har Kari Nessa Nordtun, kunnskapsministeren, og jeg lagt opp til at dette skal ut av klasserommet. Ikke ved lovgivning, men slik at vi har gitt denne klare beskjeden, og at det nå skjer stort sett i alle skolene, at den kommer ut.

Læreren skal kunne være sjefen i klasserommet, ha myndighet til å kunne holde orden, og vi skal sørge for – for å si det sånn – at elever kan lese før de kan sveipe. Mer bøker og noe mindre skjerm. Skole er viktig.

Og det å satse på yrkesfagenes kvalitet er viktig, slik at vi får fagarbeidere for å løse de oppgavene som dette samfunnet står overfor i årene som kommer. Det er av stor betydning.

Helse

Så er det viktig med helse. Det er stort engasjement over hele landet, også i Alta. Men det er ikke unikt ved Alta, for alle steder jeg kommer, så er man opptatt av: Hva er sykehustilbudet? Hva er reiseavstanden? Hvordan er pasientreisene innrettet, er de kompensert? Dette er viktige spørsmål dere er opptatt av, som vi også er opptatt av.

Og jeg tror jo veldig på at den modellen vi har, med at fellesskapet eier sykehusene, driver dem, finansierer dem sammen, er en god modell. Jeg ser ikke hvordan vi skal kunne gi et mål om et godt sykehustilbud i hele landet; at det finnes en annen modell, en privatisert modell, en oppstykket modell, som kan løse de oppgavene bedre på en mer rettferdig måte.

Men det er også et daglig, ukentlig, politisk arbeid å jobbe med det hele tiden. For å sikre det. Og nå får vi sikkert en diskusjon om det i spørsmålene etterpå. Jeg kan lese T-skjortene på første rad her. Dette er en utfordring vi må jobbe med, som sagt, hele tiden.

Her i nord er jo distansene en større utfordring enn veldig mange andre steder. I den byen jeg bor, så kan du på en halv time kjøre forbi fire akuttsykehus i den store byen Oslo. Her er det av geografiske årsaker annerledes.

Men visjonen vår må være å sikre trygghet for gode helsetilbud ved sykehusene våre. Det er jo slik at vi har to sykehus og klinikk Alta i Finnmark. Og vi har en utfordring i Helse Nord med en økonomi som har store utfordringer og en rekruttering som har store utfordringer. Dette skal vi ta på alvor, bevilge og innrette og styre på en måte slik at vi har trygghet for stabiliteten i de tilbudene.

Det blir sikkert en diskusjon om dette videre, og jeg ser frem til å ta den. Men det må være målet vårt over hele landet å nå den tryggheten, selv om geografien vil variere, og den gir også ganske sterke føringer.

Stat og kommune

Så er det kultur, som også er viktig. Vi var og snakket om temaet bolyst i dag. Betydningen av: Hvorfor bor folk der de bor? Jo, de bor der fordi de får en jobb, og de bor der fordi partneren eller ektefellen får en jobb, og fordi det er tilbud nok til å trives i Alta – som jo er et godt eksempel på det.

Det betyr også – at derfor er det å legge til rette for kultur, det å legge til rette for at vi har et aktivt liv utenfor det som er arbeidslivet – det er en veldig viktig del av det vi skal bidra til; i et godt samspill med kommunene våre.

Så til slutt, så er det jo spennende i årene som kommer, hvordan vi skal innrette gode, trygge tilbud til en befolkning som blir eldre. Noe av det vi skal sette i gang med nå, på tampen av vår regjeringstid, i tillegg til at Kjersti (Stenseng), kommunalministeren, tar denne utfordringen med å gå inn og si: Hvordan kan vi gjøre det lettere for kommunene å løse sine oppgaver? Mindre plunder, detaljer og regler som gjør at de bruker mye tid på det, men får bruke mer tid på kjerneoppgaver? Den oppgaven går vi i gang med. – En stor kommisjon skal se på hvordan man kan rydde opp på det området.

Så handler det også om å finne de beste løsningene som løser helse- og omsorgsoppgaver mellom stat og kommune. Jeg tenker for min egen del at jeg skal egentlig ikke føle som borger av landet at ‘akkurat nå er jeg i statens ansvarsområde, men nå er jeg i kommunens område’. Jeg vil ha trygghet for at jeg blir tatt godt vare på. Her kommer det til å bli interessante diskusjoner mellom kommune og stat. Fordi ordføreren og de som jobber med omsorg i kommunen, vet at veldig mye av det som handler om tryggheten, skjer og løses av kommunen. Men noen ganger skal også sykehusene inn og det som er det statlige ansvaret.

Fra Arbeiderpartiet vil det være sånn at vi er aldri fornøyd med hvordan – der vi er – vi har aldri kommet helt fram. Vi må hele tiden jobbe og stille de kritiske spørsmålene for å komme fremover. Det tror jeg også er en viktig del av det å kunne si at vi har trygghet for framtiden.

Det er en urolig tid vi lever i. Jeg vil avslutte med å si at når jeg møter kolleger ute utenfor Norge, så er det i grunnen stort sett slik at de aller fleste sier at de gjerne ville ha byttet med meg. De kjenner kanskje ikke helt til klima- og naturforholdene i alle deler av Norge, men selve utgangspunktet for å løse oppgaver har vi her bedre enn de aller fleste. Det må vi ta med og sette pris på. Og sette pris på at vi har et spennende demokrati som nå har 100 dager igjen til valg. Og da er det en veldig fin etappe på den veien å være her i dag. – Takk for oppmerksomheten.