Nye rekordlave tall for omdisponeringen av dyrket jord

Det viser at trenden med nedgang i omdisponeringen fra 2004 fortsetter, da det første jordvernmålet ble satt, og at man har klart å redusere omdisponeringen fra 2023 (2 740 dekar).

– Dette er nok en gledelig nyhet for jordvernet under denne regjeringen, som  har satt i verk en rekke tiltak for å få ned omdisponeringen av matjord. Det viktigste tiltaket er nok oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt og innskjerpet mål på 2000 dekar. Selv om det er et stykke igjen til jordvernmålet på 2 000 dekar, som skal nås innen 2030, så vil jeg si at det er innen rekkevidde, sier statssekretær Hanne Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet.

• Se mer hos Statistisk sentralbyrå (SSB): Reviderte KOSTRA-tall for 2024 – SSB
• Les mer hos Landbruksdirektoratet: Aldri før har så lite dyrka jord blitt omdisponert - Landbruksdirektoratet

Boligbygging sto for den største delen av omdisponeringen i 2024 (36 prosent), med samferdsel (30 prosent) på en klar andreplass. Bare 76 dekar dyrket jord ble ført tilbake til landbruksformål, noe som er betydelig mindre enn i 2023, da 504 dekar ble tilbakeført. Melhus kommune er den kommunen som har omdisponert klart mest dyrka jord i 2024, med hele 317 dekar. Fredrikstad, Time, Hamar og Stavanger kommer på de neste plassene.

Betydelig økning i nydyrkingen

Godkjent nydyrka areal har gått veldig mye ned fra rekordåret 2019 (28 100 dekar), men i 2024 var det en betydelig økning på nesten 3 000 dekar fra 2023, ifølge KOSTRA-tallene. I 2024 ble det  godkjent ca. 12 780 dekar for nydyrking, og det klart høyeste tallet finner vi for Innlandet (4 250 dekar), med Trøndelag (2 200 dekar) og Rogaland ( 2 100 dekar) på de to neste plassene (tallene er avrundet).​

KOSTRA

KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er et system for rapportering hvor kommunene legger inn opplysninger om mye av sin virksomhet, mellom annet innenfor landbruksområdet. For omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord, viser KOSTRA-tallene hva som årlig er blitt godkjent omdisponert gjennom reguleringsplaner eller omdisponeringsvedtak etter jordloven. KOSTRA-tallene viser ikke hva som faktisk blir omdisponert det enkelte år, siden det vil kunne gå flere år fra omdisponeringen blir godkjent til den blir gjennomført. KOSTRA-tallene omfatter heller ikke landbrukets egen nedbygging, som har vært nær 2 000 dekar de siste årene, ifølge beregninger utført av SSB.