Kulturtalen 2025

Kjære alle sammen.

I begynnelsen av mai var jeg i Helsingfors på Nordisk/ baltisk ministermøte. Der hadde jeg mange fine møter, men ett møte gjorde et varig og dypt inntrykk på meg.  

Det var møte med min Ukrainske kollega Mykola Totsjytskyj.

Kulturministeren fra Ukraina fortalte meg historier fra krigen, ikke de vi vanligvis hører. Likefullt var de fulle av motstandskamp og troen på frihet.

Han fortalte meg om teatrene som fortsetter å spille til tross for droneangrep og raketter. De har gått under bakken, de spiller i tilfluktsrom og på t-banen.

Et av de mest googlete søkene er hvordan få tak i teaterbillett i Kharkiv.

Han fortalte meg historien om at andre regjeringsmedlemmer prøver, via han, å få tak i billetter så de kan gå i teateret. Hans respons er at «hvis du stemmer for mer penger til kultur, skal du få».

I Ukraina bruker de mer penger på kunst og kultur nå enn før krigen. 

Derfor står jeg her foran dere i dag i takknemlighet. Men også med en dyp forpliktelse.

***

Alvoret – det tror jeg vi alle kjenner mye på. Storpolitikken er kommet veldig nær oss, og ikke på en god måte!

Det er urolige tider. Og uforutsigbare. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Vi går på Biltema og kjøper vanndunker og batteriradio, våkner til dystre nyheter om økonomisk nedgang, krig og katastrofer. Vi hører om gjentatte tilbakeslag mot menneskerettigheter. Antidemokratiske bevegelser.

I verden rundt oss – også i Europa! – ser vi at ytringsfriheten og den kunstneriske friheten blir kneblet. Fremming av mer statsvennlig kunst.

Det brer om seg av polarisering og hatsk retorikk som er forstemmende.

Midt oppe i dette får gigantiske tech-selskaper og algoritmer stadig større innflytelse over hverdagen vår. Tankene våre. Samspillet vårt. Barna våre.

For oss som vokste opp under en himmel full av stjerner, der Jon Blund med sekk og lue, kom inn i stuene med sovestøvet sitt, så er det nesten uforståelig hvor kjapt mye kan settes i revers.

Og hvor mye som faktisk står på spill.

***

I tider som disse er det noen som mener at kunst og kultur må komme i annen rekke – for nå har vi viktigere ting å konsentrere oss om.

Arbeiderpartiregjeringen, står derimot, fast på det vi har sagt hele tiden. Jeg sa det i denne talen i fjor og sier det igjen, like klinkende klart:

Når det mørkner trenger vi ikke mindre av det som bringer oss sammen, som gir forståelse. Vårt svar når det mørkner må alltid være mer av det som bringer lys.

Vi trenger ikke mindre av det som utfordrer oss og ideene våre, som pirker i oss, pusher oss, gir oss nytt blikk på verden – og på oss selv.

For å ja, kunsten kan være ubehagelig, den. Provoserende. Skape debatt. Men det er jo nettopp i dette mye av dens uendelige verdi ligger!

Det er ikke nå vi trenger mindre kunst og kultur. Nei, uten kulturen finnes det ikke noe «vi».

 

For når vi nå bruker mye penger på forsvar, kuler og krutt, så må vi også huske på hva det er vi forsvarer.

Vår kultur, vårt språk og vår identitet.

***

I høst leste jeg et innlegg av Cecilie Daae, direktør ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun skrev om kulturens samlende rolle, og viste til NRKs markering etter 22 juli, på oppdrag fra regjeringen.

Den markeringen skapte felles rom for lidelse, sorg og fellesskap. Den bandt sammen alle i salen, foran skjermen, alle som lyttet på radio.

Daae formulerte det så fint: «Kunst og kultur bidrar til å bære når alt brister og øker utholdenhet og motstandskraft».[1]

Det er dette som er kunsten og kulturens kraft.

***

Kultur er ikke myke verdier.
Det er en del av vår beredskap.

Derfor har kulturen fått en plass i Totalberedskapsmeldingen. Her slår regjeringen fast at vi i krig og krise trenger å opprettholde infrastruktur, arenaer og møteplasser for kultur.

Når det brenner, trenger vi en kultursektor som fungerer så normalt som mulig. Og at dette er viktig for utholdenhet, mental helse og kampmoral, ja, jeg siterer fra planen: «I krisetid vil dette kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise».

Det er arbeidet og innsatsen og kraften til mange av dere her vi snakker om!

Og dette arbeidet – beredskapsarbeidet - som dere i kultursektoren gjør – det er jo ikke noe som blir aktuelt i krise- og krigstid. Det er noe dere er tro mot og leverer på hver eneste dag.

Dere ruster oss – hele tiden.

***

Jeg slutter aldri å la meg imponere av samfunnsengasjementet og samfunnsansvaret som utvises i kunst- og kulturlivet. Jeg tenker på kvaliteten, mangfoldet, tilpasningsevnen, yrkesstoltheten og relevansen…

Dette kommer IKKE av seg selv.
Det vet jeg - og det vet jammen dere.

Å skape kunst og kultur, å skape trygge arbeidsplasser og å få budsjetter til å gå i balanse, det har aldri vært en enkel øvelse.

Og dere har måttet stå i mange prøvelser.
 

De årlige ostehøvelkuttene fra den forrige regjeringen betydde en gradvis og permanent svekkelse av økonomien, særlig i institusjonene.

Så kom pandemi og ettervirkninger.

Deretter en dyrtid med inflasjon.

Med rette kjenner jeg på, som jeg sa innledningsvis, en dyp takknemlighet – men også dyp forpliktelse.

 

***

 

Arbeiderpartiregjeringen, vi vet at kultur skaper gode liv, levende samfunn og bygger felles identitet.

Vårt mål er å sikre og styrke, et åpent, mangfoldig og inkluderende kulturliv, over hele landet. For alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor, bakgrunn og økonomi. Og særlig for barn og unge.

Fordi det er det som er «vi».

Regjeringen har i hele perioden jobbet for å styrke den lokale og regionale kulturen, frivilligheten, møteplassene, og bedre vilkårene for kunstnerne og institusjonene.

For alt som er stort, begynner et sted. Med noen som plukker opp et instrument eller en pensel. Noen som skriver en tekst.

En gang var Jon Fosse en skolegutt i Strandebarm som gruet seg for å snakke foran klassen. Men så fant han ordene sine – historiene sine. Og de historiene berører nå mennesker over hele verden.

Skal vi sikre kvalitet, bredde og mangfold. Nerven og relevansen, skal vi ha kultur å leve for…. ja, da må vi sikre at vi har kultur å leve av. 

Samtidig er det like viktig at vi også sørger for at kunsten og kulturen formidles. Å sørge for stabil, forutsigbar offentlig finansiering er derfor helt avgjørende.

***

Jeg er stolt over kulturpolitikken denne regjeringen har ført.

Bare se på budsjettene våre. Kulturbudsjettet er økt kraftig i perioden. Årets budsjett er på 26 milliarder kroner.

I budsjettet for 2025 fikk vi et løft for musikk- og scenekunstfeltet.

Totalt 64,4 mill. kroner ble fordelt til 11 virksomheter over hele landet.

I tillegg videreførte vi en rekke budsjettøkninger som Stortinget la inn for 2024.

Vi har fjernet ABE-kuttene.

Vi har prioritert å skape forutsigbarhet for institusjonene og satset på nye bygg.

Vi har også prioritert barn og unges muligheter for deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter.

***

Jeg skal ikke nevne alt, men jeg kan ikke stå her i dag, uten å løfte frem noe av det som har vært viktige prioriteringer, og kommer til å bli viktige prioriteringer fremover….  

Kunstig Intelligens er på vei til å bli en del av hverdagen på en rekke områder, og vil endre samfunnet og arbeidslivet vårt radikalt. 

For meg som kultur- og likestillingsminister og dermed språkminister er det viktig at vi nå er på hugget slik at norsk og samisk, følger utviklingen og blir med oss inn i fremtiden som levende og samfunnsbærende språk.

Ingen andre enn oss som brukere av norske og samiske språk, kommer til å ta ansvar for å bevare og utvikle våre språk. Det må vi gjøre selv. Og det ansvaret skal vi ta.

Dette innebærer blant annet at vi må sikre at norsk og samisk kan brukes digitalt framover. Og da trenger vi norske og samiske språkmodeller som KI kan bygge på.

Av den grunn har vi i år bevilget 40 millioner kroner for at Nasjonalbiblioteket skal trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller.

Jeg vet at mange kunstnere er bekymret for konsekvensene av KI. Derfor vil jeg understreke at vi naturligvis er opptatt av opphavsretten.

Dersom opphavsrettslig beskyttet materiale, som bøker og aviser, skal brukes i trening av språkmodeller, skal dette skje i tråd med gjeldende lovverk. Vi skal ivareta rettighetshaverne i det digitale skiftet. Vi jobber derfor med få på plass en vederlagsordning for bruk av rettighetsbelagt materiale i trening av språkmodeller.

*

Av andre satsninger må jeg nevne regionale kulturfond. Ideen kom fra kulturfeltet selv og viser at sammen får vi ting til! Resultatet av en god ide og godt samarbeid er at vi nå har fått på plass 75 friske millioner som skal rett ut til lokalt og regionalt kulturliv og sikre mer og tettere samarbeid mellom profesjonelle feltet og frivilligheten.

Dette vil bli et viktig supplement til den regionale kultursatsningen som gjøres rundt om i landet.

*

På musikkfeltet styrker vi satsningen på bærekraftige bygg og lokaler, blant annet gjennom en kraftig opptrapping av tilskuddet til Kulturrom.

Og jeg vet at dere venter spent på NOU’en som er på trappene. Music Norway, Norske kulturarrangører, Norsk jazzforum, FONO, Norsk musikkråd, Creo og flere – dere har vært tydelige på at det trengs oppdatert kunnskap, virkemidler og tiltak.

Utvalget er snart i mål med arbeidet, og jeg ser frem til å få

rapporten om musikkfeltet overrekt under Kulturytring i Drammen.

*

På litteraturfeltet var vi kjapt på med en ny boklov- som sikrer fastprissystemet. Deretter kom Leselyststrategien, hvor vi blant annet styrket skolebibliotekene.

I år får 50.000 nye elever enda flere bøker til sitt skolebibliotek. Og antall skoler som deltar i Kulturrådets skolebiblioteksordning øker fra 380 til 540 de neste to årene.

Dette gjør vi fordi vi vet at tilgjengelighet, mangfold og bredde i litteraturen er hva som skaper leselyst og leseglede. Og da må litteraturen være tilgjengelig der barna er, enten du liker tegneserier, krim eller kjærlighetshistorier.

For en lesende befolkning ER en godt rustet befolkning!

*

På filmfeltet så har regjeringen de siste årene økt Norsk Filminstitutts tilskudd til spillefilm, dramaproduksjon og dokumentarer kraftig.

Vi har styrket regionale filmvirksomheter og gitt disse økt autonomi. Filmfondet har økt med 100 mill. kroner bare i inneværende regjeringsperiode og med 200 mill. kroner siden 2016.

I samme periode er tilskuddsmidlene til regionale filmvirksomheter doblet. Vi har også økt støtten til Bygdekinoen og Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Vi har lagt frem en dataspillstrategi og en kino- og filmformidlingsstrategi.

Og – etter et bredt forlik i Stortinget blir det nå innført en forpliktelse for strømmeaktørene til å investere i norske produksjoner. Dette regner jeg med vil bidra til aktivitet i bransjen – og målet er at den trer i kraft til neste år.

*

Norsk dramatikk er i en veldig spennende utvikling, og jeg er veldig glad for at løftet vårt om ny insentivordning for ny norsk dramatikk er blitt gjennomført.

Vi trenger at nye skribenter og dramatikere som formidler vår samtid med sitt blikk, kan få urpremierer på scener i hele landet.

*

Jeg er også veldig fornøyd med at vi i 2023 etablerte en ny ordning for etablerte scenekunstgrupper under Norsk kulturfond. Scenekunsten har de siste 15–20 årene hatt en sterk vekst og gir liv til en rik og mangfoldig scenekunst, som også markerer seg internasjonalt.

***

Og så må vi snakke om Nationaltheatret.

Behovet for rehabilitering har vært kjent i mange år. Og jeg vet mange er utålmodige.

Hvordan skal vi sikre at både bygget og teaterdriften for hele Norges Nationaltheater ivaretas for fremtiden?

Jeg er veldig glad for at kvalitetssikringen nå er ferdig. Vi har nå fått et solid faglig kunnskapsgrunnlag som vi skal sette oss godt inn i. Vi er opptatt av å lytte til Nationaltheatret og finne en løsning som ivaretar teatrets behov innenfor et forsvarlig kostnadsnivå.

Jeg kan ikke forskuttere regjeringens beslutning. Men samtidig inneholder rapporten klare og tydelige anbefalinger, for eksempel om Tullinløkka og Horn-gruppens forslag, som jeg vil legge stor vekt på i arbeidet med regjeringens beslutning.

 

***

Så er det slik, mener vi, at et godt arbeidsliv med kultur å leve av, krever et godt partssamarbeid. Som ellers i arbeidslivet. I fjorårets kulturtale lanserte jeg av den grunn et ønske om å få på plass en fast struktur for dialogmøter med LO, Spekter, Virke og KS, og med Arbeidsutvalget i Kunstnernettverket.

Det ble godt mottatt – og flere møter er avholdt, senest nå i mai.

Jeg synes møtene er veldig nyttige, og ser frem til videre samarbeid.

Ikke minst er jeg glad for at partene bistår Kulturdirektoratet i arbeidet med å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Arbeidet er godt i gang og jeg ser frem til å få en statusrapport fra Kulturdirektoratet nå i juni.

Når verdiprinsippene er landet skal Kulturdirektoratet utarbeide en strategi for hvordan verdiprinsippene skal følges opp, både fra vår side og fra aktørene i sektoren. Mitt mål er at kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre arbeidsfolk. Det skulle bare mangle!

***

Godtfolk; Kulturpolitikk – det dreier seg i grunn om dette: å legge til rette for deltakelse i ytringsrommet:

• Gjennom å sørge for at vi har et arbeidsliv der kunstnere og kulturfolk lønnes og har rettigheter som andre folk. For kunstnere og kulturfolk er også arbeidsfolk. La det ikke være tvil om det.
  
  
• Gjennom å sørge for kulturarbeidsplasser over hele landet, og kulturfrivillighet, for små og store.
  
  
• Gjennom å sørge for at vi har stabil og forutsigbar offentlig finansiering –lokalt, regionalt og nasjonalt.
  
  
• Gjennom gode, målrettede tilskuddsordninger og stipender.

Alt dette jobber vi for.  

Alt dette skal vil fortsette å jobbe for.

Og kanskje den viktigste forutsetningen for at vi i det hele tatt skal ha et vitalt og fungerende kunst- og kulturliv, er selvsagt kunstnerisk frihet og ytringsfrihet. Trygge ytringsrom er en forutsetning for demokratiet.

Derfor er den reviderte kulturloven viktig. Den ble vedtatt nå i mars.

Her lovfester vi armlengdesprinsippet. Sjeldent er noe som høres så tørt ut, så viktig.

Armlengdesprinsippet er fundamentet for kunstnerisk utfoldelse.

I tillegg sikrer Kulturloven noe annet, mer praktisk, nemlig at kulturfeltet skal være på bordet når fylkeskommuner og kommuner diskuterer prioriteringer.

Politikere på jakt etter kutt må fremover være tydelige på hva innbyggerne kan tape ved nedprioritering av kulturen – og hva innbyggerne kan vinne.

***

Jeg har også lyst til å nevne et annet viktig arbeid vi er i gang med nå.

Vi er i ferd med å ferdigstille vår Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Ytringsfrihetskommisjonens rapport viste jo at selv om det stort sett står bra til med ytringsfriheten her til lands, så er det utfordringer.

Det er noe jeg som kultur- og likestillingsminister tar på høyeste alvor. 

For vi kan ikke ha et kulturliv der kunstnere vegrer seg for å ytre seg eller skape kunst som vekker debatt eller provokasjon.

Kunsten skal utfordre!

Her må vi som samfunn jobbe sammen, bredt, på tvers av sektorer, for å sikre mer enn ytringsfrihet, vi trenger sunt ytringsklima. Dette er et felles ansvar.

 ***

 

Kjære venner. Fremtiden.

Den kommer. Heldigvis.

Men la meg være helt tydelig:

Det står noe på spill nå.

For når det røyner på, når prioriteringene blir tøffere, er det nok av dem som vil prioritere ned kulturen. Som ikke anser det som viktig nok.

Høstens valg blir viktig.

Det er politiske forskjeller og hvem som styrer betyr noe.

Det er forskjell i både ord og tall.

For oss er NRK en viktig aktør for å sikre tilgang til informasjon og kunnskap.

For oss er Kulturrådet og Norsk filminstitutt viktige for at de på armlengdes avstand bidrar med støtte til at det skapes film, musikk, og litteratur av høy kvalitet. Over hele landet.

 

For oss er det bra at vi har plass til både smal og brei kunst og kultur i vårt langstrakte land. Og for at dette skal skje må det offentlig støtte til.

For oss er ikke løsningen for sterke kulturinstitusjonene å gi dem årlige ABE-kutt

For oss, er ikke løsningen på at barn leser mindre og dårligere, å gjøre bøker dyrere.

Jeg tror på kunstnere og institusjonene.

Jeg tror at man ønsker å styre så effektivt man bare kan. For er det noe jeg vet etter alle de gode møtene med dere, så er det at all tid, alle ressurser, alltid går til kunstnerisk utfoldelse.

Nei, kjære venner.

Det betyr noe hvem som styrer.

Derfor håper jeg at dere engasjerer dere for å løfte kunst og kultur inn i høstens valgkamp. Hev stemmen. Og bruk den stemmen til å utfordre oss politikere fremover.

***

Jeg vil, mot slutten, vende tilbake til det som er hovedmålet for oss, Arbeiderpartiregjeringen.

Vi jobber for er et samfunn med muligheter for alle. Samtidig vet vi at det fortsatt er store klasseskiller i folks kulturbruk, og regionale forskjeller i tilbudet rundt om i landet.

Alle skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Fordi det utfordrer oss, bygger oss og skaper gode liv og samfunn. Det gir oss fellesskap.

Arbeiderpartiet prioriterer de brede ordningene. Styrking av virkemidlene som vi vet fungerer. Som Kulturfondet- som bidrar til at det kan skapes aktivitet land og strand rundt, og Den Kulturelle Skolesekken- som sikrer at alle får en smakebit av kunst og kultur.

I vårt nye partiprogram fortsetter vi vårt kulturløft, med 8 målsetninger som handler om å bygge kulturell infrastruktur i hele landet.

Kulturen skal være for alle og terskelen må senkes for at enda flere skal få oppleve og delta.

Frivilligheten skal sikres gode vilkår og forutsigbarhet. Kunstnernes levekår skal bedres og opphavsretten ivaretas. Og det frie feltet- det skal vi styrke.

Vi skal sikre at de brede næringspolitiske ordningene som allerede finnes, også er tilgjengelige for de kreative næringene.

Vi skal jobbe for økt digitalisering, men samtidig sikre at rettighetshaverne får betalt når deres åndsverk brukes

Kulturarven skal ivaretas- museene, språket og tradisjonene.

Og som en rød tråd gjennom det hele skal vi legge bærekraftsmålene til grunn for kulturpolitikken.

Våre mål har en klar retning. De viser hvorfor og hvordan Arbeiderpartiet vil løfte kulturen videre.

For i kulturlivet henger alt sammen med alt. Frivilligheten, institusjonene og det frie feltet. Bredde og spiss.

Alt begynner et sted og alle begynner et sted.

Vi vil fortsette som vi stevner, å legge til rette for alt dette. Og samarbeid på tvers.

Vi vil ha et land der det skapes kunst og kultur, overalt, og bygges tilhørighet, demokrati og store og romslige «vi».

I en tid der nye murer kommer opp, trenger vi ikke mindre kultur. Vi trenger mer.

Derfor spilles det teater i Kharkiv, selv når krigen herjer.

***

Og det er ikke lett å sette ord på det som er vanskelig. Det som truer verden slik vi kjenner den. Men jeg vil avslutte med regissør Oksana Stetsenko som valgte å sette opp stykket «Ensomhetens selvmord» av den ukrainske dramatikeren Neda Nezhdana, på en scene under gatene i Kharkiv.

I et intervju med CNN forklarer hun at de ikke kan sette opp teaterstykker med store besetninger, fordi de må tilpasse seg små lokaler under bakken. Men de slipper å ta pause og evakuere det midlertidige teateret når bombesirene ljomer over byen.

De må tilpassa seg, og de har tilpasset seg.

Hun forteller sterkt om sin hverdag og tanker:

Fordi det handler om at folk tar valg.

Og at vi må tilpasse oss, men fortsatt gjøre jobben.

At vi alle er enkeltindivid som gjør en forskjell. Det gjelder også for soldatene ved fronten: 

«Dei er enkelt individ ved fronten.

Dei er ikkje ein biomasse.

Eit individ tek eigne val, tenkjer, trekker konklusjonar og seier til seg sjølv:

Eg vil ha vakre ting, 

Eg vil ha evige ting,

Eg vil ha fred,

Eg vil ha det beste for familien min, for barna mine.»

 

Kultur er det som vi skal forsvare.

Det som forener oss, binder oss sammen.

Hverdagen og identiteten vår.

Kulturen er det som gjør oss til oss. Alene og sammen.

 

Tusen takk for meg!