Fortsatt trygg styring i en urolig tid

– Revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringens fremste prioritering er å videreføre trygg styring i den økonomiske politikken. En ny og mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet samt en pågående handelskonflikt skaper stor usikkerhet rundt oss. Da er det ekstra viktig at vi er ansvarlige, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Større usikkerhet og handelskonflikt kan bety lavere økonomisk vekst og høyere prisvekst i mange land. Her hjemme tilsier lav arbeidsledighet, fortsatt sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst at økonomien vil vokse mer fremover.

– Mindre handel bidrar til lavere vekst internasjonalt og det slår også inn på norsk økonomi. Vi venter likevel at veksten vil ta seg opp, og at ledigheten vil holde seg lav. Vår oppgave nå er å trygge landet, velferden og folks økonomi, sier Stoltenberg.

Bruken av fondsmidler i revidert nasjonalbudsjett anslås til 542 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,7 prosent av verdien av pensjonsfondet ved inngangen av året. Det er klart under den forventede realavkastningen på tre prosent som ligger til grunn for handlingsregelen.

Et enstemmig Storting vedtok i april å øke den militære støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner som skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. Dette ventes ikke å påvirke aktivitetsnivået i norsk økonomi. Ser vi bort fra den økte støtten til Ukraina, er bruken av fondsmidler anslått til 492 milliarder kroner, det samme som i budsjettet for 2025 som ble vedtatt før jul. Dette gir en budsjettimpuls på 1,3 prosent og et strukturelt oljekorrigert underskudd på 11,7 prosent av fastlands-BNP, noe som også er det samme som i det vedtatte budsjettet.

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen fram oppdaterte anslag for utgifter og inntekter og andre nødvendige utgiftsendringer, slik som nye anslag for folketrygden. I tillegg foreslår regjeringen enkelte tilleggsbevilgninger som følger opp tidligere varslede og vedtatte saker, som økt støtte til Ukraina og Norgespris på strøm:

• 50 milliarder kroner i økt støtte til Ukraina.
• Økning av overføringene til kommunene for å dekke økte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig avtalefestet pensjonsordning (AFP).
• Økning av utgiftene under folketrygden på grunn av nye anslag.
• Norgespris for strøm - en ordning for fast pris på strøm på 40 øre per kilowattime (kWh) ekskludert merverdiavgift fra 1. oktober 2025, samt støtteordninger for fjernvarme.
• Redusert elavgift med 4,4 øre per kWh fra 1. juli. I tillegg tar vi sikte på å avvikle Enova-avgiften fra 1. januar.
• En ytterligere økning av forsvarsbudsjettet til etablering av midlertidig luftoperasjonssenter for NATO.
• Reduserte utgifter til mottak og integrering av flyktninger som følge av reduserte ankomstprognoser.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt	Mrd. kroner1		Anslag
	2024	2024	2025	2026
Privat konsum	2 043	1,2	2,1	2,4
Offentlig konsum	1 184	2,4	3,1	1,2
Bruttoinvesteringer i fast kapital	1 137	-1,9	0,2	1,3
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	253	9,6	1,0	-8,0
Bedrifter i Fastlands-                        Norge	423	-3,3	2,5	2,9
Boliger	170	-19,1	-6,5	12,0
Offentlig forvaltning	285	3,5	0,1	0,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	4 105	0,2	1,9	2,4
Offentlig etterspørsel	1 469	2,6	2,5	1,1
Eksport	2 472	5,7	-1,1	1,1
Herav: Råolje og naturgass	1 176	7,5	-3,3	0,4
Eksport fra Fastlands-Norge	1 121	3,7	2,6	1,7
Import	1 750	3,7	2,2	2,5
Bruttonasjonalprodukt	5 198	2,1	0,0	1,2
Herav: Fastlands-Norge	4 050	0,6	1,8	1,6
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting		0,6	0,7	0,7
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		2,0	2,1	2,1
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		4,0	4,1	4,1
Årslønn		5,6	4,4	4,0
KPI		3,1	2,8	2,6
KPI-JAE		3,7	3,0	2,6
Råoljepris, USD per fat (løpende            priser, nivå).		80	70	67
Gasspris, USD per MMBtu (løpende      priser, nivå)		10,8	13,0	10,2
Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)		4,7	4,5	3,8
Importveid kronekurs (I-44)3		0,8	0,1	-0,3
BNP handelspartnerne4		1,6	1,7	1,8
KPI handelspartnerne5		2,8	2,6	2,2

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Positivt tall angir svakere krone.

⁴ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer u/olje og gass.

⁵ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk import av varer u/skip, oljeplattformer og råolje.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, IMF, internasjonale sentralbanker, nasjonale kilder, Norges Bank, Nav, Reuters og Finansdepartementet.

 

Tabell 2 Nøkkeltall i budsjettet for 2025. Anslag gitt på ulike tidspunkt. 1 Mrd. kroner	NB25	Saldert	RNB25	Endring fra saldert
Oljekorrigert underskudd	413,6	445,8	493,8	47,9
Strukturelt oljekorrigert underskudd	460,1	492,3	542,4	50,2
Prosent av trend-BNP for Fastlands-      Norge	10,9	11,7	12,9	1,2
Prosent av fondskapitalen	2,5	2,7	2,7	0,1
Budsjettimpuls (prosentenheter)2	0,5	1,3	2,5	1,2

¹ Nasjonalbudsjettet 2025 (NB25), Saldert budsjett 2025 vedtatt høsten 2024 (Saldert) og Revidert nasjonal­budsjett 2025 (RNB25).

² Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik virkning på aktiviteten i økonomien.

Kilde: Finansdepartementet.

 

Tabell 3 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner	Regnskap		Anslag
	2023	2024	2025
Totale inntekter	2 494,4	2 323,8	2 310,3
1   Inntekter fra petroleumsvirksomhet	1 008,5	750,7	731,1
1.1   Skatter og avgifter	623,2	420,3	405,7
1.2   Andre petroleumsinntekter	385,2	330,3	325,4
2   Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 485,9	1 573,1	1 579,2
2.1   Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 352,1	1 397,8	1 417,1
2.2   Andre inntekter	133,8	175,3	162,1
Totale utgifter	1 806,8	1 953,3	2 105,9
1   Utgifter til petroleumsvirksomhet	30,4	48,5	33,0
2   Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 776,4	1 904,8	2 073,0
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	687,6	370,5	204,3
-    Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	978,1	702,2	698,1
=   Oljekorrigert overskudd	-290,5	-331,7	-493,8
+   Overført fra Statens pensjonsfond utland	286,2	346,5	493,8
=   Overskudd på statsbudsjettet	-4,2	14,7	0,0
+   Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	691,8	355,7	204,3
+   Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	354,9	422,1	472,9
=   Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	1 042,5	792,6	677,2
Memo:
Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland	338,6	402,8	452,7
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	12 413	15 761	19 735
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	12 732	16 115	20 116
Oljekorrigert underskudd	290,5	331,7	493,8
Strukturelt oljekorrigert underskudd, 2025-kroner	389,3	429,7	542,4
Strukturert oljekorrigert underskudd	360,2	415,1	542,4
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	9,5	10,3	12,9
Prosent av fondskapitalen	2,9	2,6	2,7
Budsjettimpuls (prosentenheter)2	0,4	0,9	2,5
Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)	2,4	3,1	5,3

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

² Ved inngangen til året. For SPU skiller beløpet seg fra verdien i Norges Banks årsrapporter. Beløpet i tabellen er fratrukket påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring og fordringene statskassen har mot fondet.

³ Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positivt tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik virkning på aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.