Årlig melding om gjennomføringen av langtidsplanen: Behov for justeringer

Et samlet storting vedtok i juni i fjor Forsvarsløftet, langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) for perioden 2025–2036. Regjeringen skal årlig rapportere til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføring av LTP.  Et halvt år inn i gjennomføringen av planen kommer nå første statusmelding til Stortinget, noe som er tidligere enn planlagt.

Meldingen beskriver hvordan regjeringen øker investeringene og driftsrammene i Forsvaret, styrker forsvarsindustrien, intensiverer støtten til Ukraina, og fordyper samarbeidet med allierte, EU og andre samarbeidspartnere.

– Langtidsplanen er fortsatt utgangspunktet for å utvikle Norges forsvarsevne i en tid med store endringer. Samtidig vil det være nødvendig å gjøre justeringer i hvordan vi oppnår målene, i lys av nye krav fra NATO, økende priser på forsvarsmateriell og rask teknologisk utvikling, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Les meldingen her. 

Framdrift i henhold til planen

Gjennomføring går i all hovedsak etter planen for hovedsatsingene: Økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet, og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. 

Forsvaret tilpasser seg endringene i NATOs kommandostruktur og Norge har sluttet seg til NATOs ambisiøse nye kapabilitetsmål. Samtidig har regjeringen tilpasset planene til endrede sikkerhetspolitiske rammer.

Forsvaret har fått mer penger til drift i saldert budsjett for 2025. Det gjør at sektoren nå kan ansette flere folk, ta vare på utstyret sitt, og bygge opp lagre med ammunisjon, reservedeler, drivstoff og annet materiell. Regjeringen forskutterte allerede i fjor noe av den planlagte personelløkningen, og har også foreslått å forsere den planlagte personellopptrappingen i langtidsplanen med om lag 65 årsverk i 2025. Regjeringen har også gjennomført flere tiltak for å sikre raskere og mer effektive investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

Regjeringen utnytter også potensialet som ligger i alliert og internasjonalt samarbeid om materiellanskaffelser. Som eksempel har regjeringen som mål at Norge skal gjennomføre en anskaffelse av samme versjon av CV90 kampvogner som Sverige, Finland og Litauen.

For å sikre fremdrift i styrkingen av landmakten har regjeringen også økt kostnadsrammen på eksisterende prosjekt for anskaffelse av artillerisystemer til Finnmarksbrigaden. Midlene skal brukes til å anskaffe ytterligere 24 artilleriskyts med tilhørende reservedeler.

Inviterer Stortinget til dialog

Regjeringen arbeider med å utrede hvilke konsekvenser endringene i forutsetninger har for planen og utvikler handlingsalternativer for å møte situasjonen. Regjeringen ønsker å videreutvikle langtidsplanen i nær dialog med Stortinget.

– Vi vil fortsette å invitere partiene på Stortinget til dialog om langtidsplanen. Vi ønsker dialog om justeringer raskt etter at NATO-toppmøtet har behandlet nye krav til medlemslandene og så snart Stortinget har samlet seg etter sommeren. Det er en stor styrke for Norge at vi har bred politisk enighet om hovedlinjene for hvordan vi sikrer et sterkere forsvar av Norge, sier Sandvik.