Folkemøte om ytringsfrihet

Kjære alle sammen.

Takk til WEXFO, til Litteraturfestivalen, til Musikk i Innlandet, og til GD for at jeg får stå her i år igjen, midt i hjertet av Lillehammer – «Ytringsfrihetens Davos», som jeg liker å kalle det.

Jeg står her, omgitt av ord, toner og mennesker som bryr seg.

For det er nettopp det ytringsfrihet handler om: Å bry seg.

Å bruke stemmen sin. Og å lytte til andres. Lytte!

Ytringsfrihet er ikke bare en rettighet vi har – det er en muskel vi må trene. En kultur vi må bygge. Et rom vi må verne om, sammen.

Og det rommet – det er ikke alltid behagelig. Det kan være bråkete. Det kan være uenighet. Det kan være satire som stikker, og ord som svir. Men det er også der vi finner det levende demokratiet. Det er der vi finner hverandre.

Jeg har tenkt mye på noe jeg leste nylig: At satire er ytringsfrihetens kanarifugl.

I gamle dager tok gruvearbeidere med seg kanarifugler ned i gruvene. Hvis fuglen sluttet å synge – da visste man at noe var galt. At luften var farlig.

Slik er det også med ytringsfriheten. Når de modige stemmene stilner – når satiren knebles, når minoriteter hetses til taushet, når algoritmer bestemmer alt vi ser – da må vi reagere. Da må vi spørre: Er det trygt her? Er det fritt?

I Norge er vi i utgangspunktet godt skodd. Vi har redaktørstyrte medier, et mangfold av stemmer, og høy tillit. Men vi kan ikke ta det for gitt. For ytringsfrihet er ikke bare fravær av sensur. Det er også tilstedeværelse av muligheter. Av trygghet. Av fellesskap.

Derfor lanserer regjeringen i august en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

En ytringsfrihetsstrategi, som jeg har hatt gleden av å lede arbeidet med, i samarbeid med flere andre departementer.

En strategi – ikke for å styre hva folk skal si – men for å sikre at alle faktisk kan si noe, den dagen de finner det nødvendig.

For å sikre at alle har tilgang til arenaene, språket og teknologien. For å sikre at alle kan få motet til å delta.

Og derfor er dette møtet så viktig.

Fordi det minner oss om at ytringsfrihet ikke bare er en paragraf i Grunnloven. Det er en levende samtale. En glede. En kamp som må tas hver dag. Et ansvar som påligger oss alle.

Så la oss bruke stemmene våre.

La oss lytte til hverandre.

La oss tåle uenighet – og stå sammen om det som virkelig betyr noe:

Et samfunn der alle kan bli hørt.

Tusen takk for meg.